En liten minnestund—

Nå er ikke jeg den som snakker høyt med de av mine kjære som har forlatt denne verden. Der er madammen mye flinkere enn meg. Men tanker og minner dukker opp når vi er på kirkegården og ordner litt.

Det blir jo noen tanker, når fire av seks av foreldre og søsken er borte. Min yngste søster (ved siden av meg), er dessverre gravlagt langt unna, men mine foreldre og min yngre bror er samlet her.

Natten er kommet.

Det stille mørke som omfavner alt, så det blir ingenting.

Ingenting som likevel rommer så mye.

Hvor tanker kan vokse i fred.

Hvor smil kan skinne uten å blende.

Hvor tårer kan være så befriende usynlige.

Natten er kommet.

Hvor minner blir levende.

Hvor livet med ett blir så synlig.

I all sin skjøre visshet at det slett ikke varer evig.

Takk for alle gode minner 🙂 

Ord og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

16 kommentarer

Siste innlegg