Ut på tur…

Nå står vi i farta her for å rømme huset og bevege oss i retning Bodø Flyplass og fly over vakre Norge og ned til Oslo. Det er jo konfirmasjonstid der nede, og da prøver vi å stille opp.. det er jo bare… ifølge Google Map – 1120 kilometer.. men vi tar jo..


Jada.. er jo ikke mange ukene siden vi kjørte den veien. eller begge veier – for vi kom oss jo hjem igjen. Og denne gangen skal vi i konfirmasjon..

Og det er nok første gang vi har vært i konfirmasjon så langt unna de hjemlige trakter… så det kan jo bli moro, om vi bare finner frem til denne kirka..


Jada, jeg ser at kjent folk nikker på hodet, det er så visst Trefoldighetskirka.. Nå har jeg vært lite oppe på de kanter.. såååå.. men satser på og finne frem i morgen formiddag.. men så fant jeg dette skiltet på Google..


Huuurrraaa.. for Rådhuset i Oslo vet jeg hvor er..  så da er jeg berga…


Det er jo her…..  og ser sånn ut…


Hva skulle vi gjort uten Google 🙂 Men for å være helt seriøs.. så legger jeg igjen et bilde jeg tok i går. Så om du ikke roter rundt i Oslobyen helt i villa… så kan dere jo nyte bildet 🙂

Ha en vakker og herlig helg 🙂

 

 

I mystikkens svøpe..

Naturens enorme omstillingsevne er like imponerende vakker hver eneste vår.. hver eneste sommer.. hver eneste høst og hver eneste vinter. Tenk de enorme forandringer som skjer gjennom noen korte timer og dager. Og liksom for å understreke disse fenomener – så hender det at naturen gjør noen ekstra krumspring.. Leker gjemsel på en måte..


Ja, den kan balle seg inn enda mer,, og jeg var nok en time for sent ute,,


Men det er jo vakkert selv om det meste spektakulære var over…


Og sakte, men sikkert så stiger naturen frem igjen.. blyg og vakker – med et ertent smil…


Kan man la være å la seg bli ydmyk og andektig ???

 

Alle bilder: Jan Håkonsen..

To blog or not to blog…

Nå har ikke jeg blogga veldig lenge, og det er jo rene tilfeldigheta at jeg begynte med det i det hele tatt. Men det har vært moro og jeg kommer nok til å fortsette en stund. Det er mange herlige blogger, og mange flotte mennesker som engasjerer. Nå rekker ikke jeg å se innom så mange andre blogger enn de jeg følger.. Men jeg har jo sett litt da,, men når man sitter i sitt lille “bloggeglasshus” så skal man ikke mene for mye om andre som blogger…


Nå er det vel neppe helt optimalt at en gammel kall som meg hiver seg på blogging. Men gjort er gjort. Men at unge gjør det, er jo helt normalt. Men det er sikkert av helt forskjellige årsaker.

Og jeg kjenner ei jente på 16 år, jeg er faktisk “gammelonkel” til henne. Hun har blogget lenger enn jeg, og jeg må si jeg er imponert over hennes mot og åpenhet. Hun har hatt utfordringer i fleng i oppveksten, men møtt de med pågangsmot og blitt sterkere og sterkere dag for dag. Om du har lyst så ta en titt innom henne da vel…

 

HER

Men er jo nettopp begynt på Videregående, så det har vel ikke blitt så mye blogging de siste dagene. Og skolen er jo det viktigste, men når stunden er der så kommer hun med gode innlegg som vekker både engasjement og følelser. Så får vi følge med at hun ikke blir sittende utover natta 😀


Lykke til med bloggen og ikke minst med skolen og dine valg i livet fremover. Klem fra en “gammel-onkel-blogger”

En stille morgenstund..

Det glitrer av sol i speilblank sjø.

Høsten velsigner alt som vil dø.

Brer sine farger over hvert blad.

Hvert strå og hver blomst som sommeren gav.

 


Hva fant du i sommer, der du satte spor.

Er det på sjøen at gleden din bor?

Når vinden rusker i hår og på kinn.

Kjenner du livsgleden trenge seg inn?


Eller ble sommeren fattig og tung.

Druknet ditt håp i et fattig sekund.

Fylte ditt øye med tårer og smerter.

Gjemte minner i knuste hjerter.


Jeg håper så visst at gleden ble din.

At du lyktes med å slippe den inn.

At du stiene fant som du kunne gå.

Mot fremtiden som du så gjerne vil nå.


Livet er som naturens prakt.

Røtter kan rives opp med makt.

Men det kan gro med sugende kraft.

Du har bare ett, la det ikke gå tapt.


Som sildrende vann i bekker og elv.

Livet må leves av deg selv.

Som årstider flagrer og kommer og går.

Det er dagen i dag som du vet at du får.

 

Bilder og tekst: Jan Håkonsen, fotografert og rimet 02.09.15