And the winner is….

Som kjent så har jeg hatt en konkurranse gående noen dager. Og spørsmålet var hvor mange sekker ved jeg lagret i min demonterbare vedbod på terrassen, og hva annet jeg lagret der gjennom vinteren.

Det var hele imponerende 11 stykker som deltok i konkurransen og ingen tippet riktig antall sekker. Men flere var innom mer eller mindre riktig på hva annet jeg lagret der.

Det var to stykker som var like langt unna det riktige svaret på antall sekker, men den ene var mer konkret på hva annet jeg lagret der. Så “The winner is:

Karidansen

 Gratulerer så masse. Om du sender meg adressen din på mail: [email protected] så skal jeg se om jeg finner på noe lurt 🙂

Jeg lager et lite blogginnlegg som forteller i bilder om svaret på konkurransen. 🙂

Så var denne helga over…

Nå skulle jeg egentlig holde på med konkurransen min og sortere innspill. Men nå ble det jo bare åtte innspill.. så jeg lar den gå til i mårra tidlig en gang. Men nå er uansett helga nesten over. Og det ble jo en variert værmessig opplevelse. Men nå er i alle fall det meste klart for hva som måtte komme av høst og vinter…  Sånn så det ut i går utenfor her..


Jada, det er den berømte lønna mi… Og her er fra i morges, omtrent fra samme vinkel..


Naturen har verdens beste “klesskap”, og det er få som skifter så fort som den.. Og godt gjemt langt unna alt av blomsterbed der det meste har frosset bort.. der fant jeg disse tre standhaftige,,



Litt vemodig og koselig at Stemora tar i mot våren.. og  nå tar den i mot høsten..


Nå er det ikke lenge før sola forsvinner her for noen måneder…  så vi nyter de siste stråler..


Ganske så stemningsfullt, om jeg får lov å si det selv….

Men det er jo noe eget når skodda sniker seg inn mellom husene..


Ha en nydelig høst.. 🙂

Lønn som fortjent,,,

De aller fleste av oss har vel tenkt denne tanken. Men nå er det ikke lønn alt som frister, eller gull alt som glitrer….


 

Du får lønn som fortjent, har du hørt den før?

Har du noen gang kjent, eller hørt noen spør?

Hva menes med disse så ensomme ord?

Kan hende de rommer mer enn du tror.

 

Lønn, ja det får vel de fleste av oss.

Noen på grunn av og noen på tross.

Noe du gir eller helst burde få

Kanskje fordi du kan eller må.

 

Men lønn kan jo være så mye mer.

Det kan være et ord, et smil som du ser.

Det kan være med farger som skinner som gull.

Det kan være en ert, med ironisk tull.

Fortjent kan jo tolkes på mange måter.

Men bør kanskje ikke være som gåter.

Lønna mi, har veldig få plager.

Men ualminnelig mange blader.

Om de er fortjent, skal jeg ikke fortelle.

Da måtte jeg begynne å regne å telle.

For de er jo som mennesker på denne vår jord.

Så forskjellig og like, ja mer enn du tror.


En hyllest til lønna, min trofaste venn.

Som fyller opp plena med blader igjen.

Med glede den sprer sin farger i blant.

Så smilet det kommer når slike jeg fant.

Og her er mine siste meritter fra lønna mi – og her er min kjære fotograf og anledningen er en liten konkurranse på bloggen 🙂


Vi glemmer aldri når mine to sønner ba meg klatre opp i en høy og grenlaus furu på en campingplass i Sverige for 100 år siden, for å hente en badminton ball. Da kom det fra yngste sønnen: “Han pappa er apekatt…”, snakk om å gå troll i ord så mange år etterpå 😀

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

Konkurranse som varmer…

Nå ser jeg jo at det går flere konkurranser og utfordringer på chatten, men det får nå bare våge seg. Jeg kliner til med en konkurranse åkke som…

Den er todelt, for det første

a) Hvor mange sekker ved har jeg fått prekivert i min eminente, demonterbare vedbod på terrassen. Jeg måtte hente to lass med henger…

b) Som dere ser er det ledig plass i “Vedboden” – hva annet lagrer jeg der gjennom vinteren.


SVARFRIST: Søndag kl 1800. Kort frist men, dere trenger jo ikke noen forberedelser for å gi et svar 🙂

SVAR SENDES: Enten i kommentarfelt eller på mail – [email protected]

Premiering kun til de som jeg får kontakt med i ettertid og får postadressen til.

 

Lykke til og god helg 🙂

Om å være heldig… Utfordring..

Jeg har blitt utfordret av Inneuteferdig til å liste opp noen grunner for at jeg er heldig. Jeg ser jo at det er parallelle løp på dette og aner en linke tilbake til Ladyaugust. Nå er vi jo i oktober , men det er kanskje like greit,., for da har jeg en bra ramme rundt mitt innspill—

Jeg har hatt en flott barndom og oppvekst og et godt forhold til min familie, og i den nette alder av snart 68 år er jeg så heldig å ennå ha min mor i live.

Jeg traff min kjære da hun var 16 år og jeg var 21 år. Og vi bor i samme hus og sover i samme seng og til og med så har vi dobbeltdyne.

Jeg har fått lov å utfolde meg gjennom å ta de utfordringer som har kommet gjennom jobb og andre ting. Min kjære har alltid stilt opp slik at jeg har fått gjøre det.

Jeg har vært heldig med helsa, har omtrent ikke hatt fravær på jobben og vært svært lite sjuk… (,tillot meg å kakke i bordet…).

Jeg har blitt velsignet med to sønner som klarer seg veldig bra, og som har gitt meg fem herlige barnebarn.

Eldste barnebarnet og eneste jenta har velsignet oss med sin førstefødte og vårt første oldebarn.

 

Det er så mye jeg kunne ha ramset opp, fra et langt liv. Jeg slutter nemlig ikke å undre meg over at jeg ikke har noe negativt jeg kommer på. Men så er det det der med husken når man blir eldre.. svarten.. nå har jeg glemt hva det gikk ut på 😀

Jeg utfordrer ingen andre, men for de som har lyst å henge seg på dette,, så er det fritt frem 🙂

 

Et enkelt farvel,,


Takk min kjære så vakker og fager.

Nå venter andre og mørkere dager..

Nå er sommeren slutt og du sover.

Jeg vekker deg opp når en vinter er over.

Jeg planter deg om med smil og med glede-

Og håper jeg husker å være til stede.

Når tørsten den skriker i kjellerens mørke.

Du skal ikke dø i armod og mørke.

Nå er alt borte og fjernet og gjemt.

Men sommeren minner er ikke glemt.

Men høsten er inne i siste akt.

Terrassen blir dekket av vinterens makt.


Sola siger seg ned i mot sjø.

Men den skal ikke slukne og dø.

Som planter i dvale den lader seg opp.

Og lengter som deg i mot vårblomst i knopp.


Naturen har sådd sine frukter og frø.

Det ser bare ut som den er vissen og dø.

Den smiler og trøster og tørker tåren.

Og ønsker deg lykke til frem i mot våren.

 

 

Det kunne gått galt..

Madammen har en lukte sans som er helt utrolig. Nå sluttet hun å røyke før meg, men likevel. Hun gikk hele dagen i dag og klagde på svi- og brannlukt. Og jeg ble ganske så irritert til slutt.. og da er jeg ikke alltid like hyggelig. Men så det er sagt.. jeg mente norsk “MAS”,,


Men heldigvis, ja altså denne gangen.. så gir hun seg ikke så lett.. og i kveldinga så fant hun en stikk kontakt i stua, rett under der vi har vårt soverom i andre etasje.. OG den var glovarm… 


Og det var nesten svidd gjennom helt inn i veggen.. og synderen var en ledning som måtte vært dårlig festet av elektrikker da anlegget var nytt for noen år siden..


Jeg har ikke mindre respekt for madammen’s eminente nese og evne til å ikke gi seg etter dette 🙂

Til mamma og svigermor…

Når regntunge søndager ikke inspirerer til noe aktivitet ute, så er det greit å tenke litt. Og når man er så gammel som meg, og er så heldig å ha min mor ennå, så falt mine tanker på henne i dag. Madammen og jeg er jo på sykehjemmet annen hver dag og besøker henne. Og vi har også tatt henne med ut noen ganger når været har tillatt det. Her er vi riktignok utenfor Sykehjemmet, men likevel..


Tankene i dag gikk merkelig nok til hender. Et håndtrykk, en hånd som stryker over hår eller kinn, det er faktisk en følelse som sitter lenge i. Og når jeg har fått hatt min mamma i snart 68 år, så er det blitt noen timer med hånd kontakt. Og madammen og svigermor har vært som mor og datter fra første dag. Så i en stille stund i dag, så kom disse ordene ned på papirarket..

 

 Hender og øyne.

Jeg ser dine hender, så kjente og kjære.

Alltid de var der, tilstede og nære.

Som stille ord de viste meg vei.

Om jeg var glad eller sliten og lei.

 

Nå er de gamle og slitne som deg.

Men aldri de glemmer å tenke på meg.

Stille de lister seg inn i min hånd.

Og knytter et evig uslitelig bånd.

 

Hender og øyne, forteller som ord.

Forteller i stillhet om årenes spor.

Hender som holder med sviktende kraft.

Blikket som sløres men ennå har makt.

 

Jeg holder din hånd og klemmer med glede.

Nå er det vi som skal være tilstede.

Jeg ser dine øyne glimte i smil.

Aldri din hånd eller blikk skapte tvil.

Tekst og bilder: Jan Håkonsen

En barte opplevelse som vekker minner..

Jeg har jo hatt både skjegg og bart et par perioder i mitt liv. Og jeg husker godt nest siste gangen jeg tok skjegget mens kona var på jobb, og kom inn i stua og skremte vettet av begge guttene mine. Men det er veldig lenge siden.. nå er de godt voksne og begge på Facebook. Og det er også gulljenta vår, eldste barnebarnet og eneste jenta i flokken på 5. Hun blir jo snart 22. Men i dag fikk jeg meg en opplevelse som vakte både minner og ettertanke..  jeg så en sånn en.


,, og hvor så jeg det?? Jovisst på,, riktig,,,


Og den satt behørig påklistret mitt nest eldste barnebarn… Da datt det ned noen minner og ettertanker i mitt gamle hode.. det er jo ikke lenge siden han var med og hilste på denne karen…


Og gikk kledd som han.. og sang og hørte på denne.. oppatt og oppatt og oppatt.. Så klikk inn om du vil høre..

HER

Ja det er nok ingen tvil. Man begynner å dra på årene. Men vi gjennomførte å ta med alle barnebarna til Sabeltanns Rike, når de fylte fire år. Det var store opplevelser for både ungene og for oss. Selv om det å dra med seg fire spill levende gutter inn i Dyreparken i Kristiansand kan være en utfordring. Og nå sist for fire år siden..  var alle fire guttene med. Men ikke gulljenta… Da bodde vi her..


Det var full fart og stor spenning siden vi skulle på show på kvelden.. men vi måtte jo se oss om først.. og hva var det første vi fikk øye på..


Man kunne merke den andektige spenningen som dukket opp i guttene..  og minste karen ble såpass andektig at han tok et skritt tilbake..


Men vi var jo rundt overalt og kikket.. og her kommer noen glimt..


Men freden varte ikke lenge.. før det var “full fyr” rundt oss..


Men heldigvis var det et effektiv og mobilt brannvesen der.. og guttene fikk nærkontakt med både røvere og tante Sofie..


Og vi var ute på tokt med Den Sorte Dame..


Og det var action på hele turen.. med kanoner og smell og det som hører til..




Men nå må jeg jo skynde meg å legge til, at han gutten med bart som åpenbarte seg på Facebook har lov og er gammel nok. Det var nok bare farfaren som fikk seg et flashback og en tanke vekker. Og den fortsatte jo….  for siger og skrive så er jeg jo…

Akkurat.. oldefar!!! Og da kom neste åpenbaring.. det er jo bare tre år til oldebarnet er i den alderen barnebarna var da de fikk tur til Sabeltanns Rike.. så hvem vet…..

Hiv o hoi… 😀

Ha en nydelig helg 🙂

Mellom skurene…

Fra storm til regn..  og det kunne regne. Men jeg har ikke orket å risikere kamera for å få noen bilder av det. Så det får klare seg med dette ene tatt fra terrassen og rett utenfor døra her…


Det ser jo ganske så tilforlatelig ut på det bildet. Men vi kjørte til Bodø i dag.. siden madammen skulle til undersøkelse på sykehuset. Og jeg er usikker på om jeg har sett elver og fosser mer kraftfulle noen vår, enn det jeg så i dag. Og det satte en stopper for å ta inn de planter jeg skal berge gjennom vinteren i kjelleren. Så jeg sprang meg en runde rundt huset her i går når det var et bittelite opphold…


Det ser en smule “vasstrukkent” ut..


Og de vakre middagsblomstene mine har gitt seg helt over.. dette var ikke sommeren for de akkurat. Men du verden.. de ga likevel fullt ut av sin fargeprakt de dagene sola var på sitt varmeste..

Og hva finner jeg.. på et av mine nyplantede frukttrær…


Jeg innrømmer tvert, at jeg ikke satte tennene i det. Om det er noe jeg ikke har sansen for.. så er det sure epler. Men til neste år… kanskje… Og det minner meg om å se innom drivhuset..


Nå må jeg huske på å dekke drivhuset med presenning før snøen kommer.. det glemte jeg i fjor..  Men noe har jeg klart.. i alle fall utenfor kjellerdøra.. så er bare å bære ned..


Det burde vel holde når jeg setter i gang med såing i mars..  Men jeg håper på noen dager med sol nå.. sånn at jeg får tørket opp både det ene og det andre.. og forberede for vinteren som står for tur..


Og vi var jo ute på reise når peonene var på sitt vakreste.. men de er ikke så verst på denne tida heller..


Så et siste blikk på Astersene… de sådde jeg egentlig mest med tanke på min gamle mor på Sykehjemmet. Så i morgen klipper vi de ned og tar med oss til henne. Det er så godt å se gleden i hennes øyne når hun får blomster fra hagen..


Ha en herlig helg hvor du nå enn befinner deg ::

 

Alle foto er mine 🙂