Det kan jo aldri forbindes noe hyggelig med forlis. Men det kan jo skje uten den store dramatikken.
Som her – sige ned i vannet som et stille hjertesukk, til og med fortøyd til kai.
Båten har vært på slip og inne til oppgradering på Saltdal Verft for lenge siden, og har ligget ved kai siden da. Klikk gjerne inn på et annet innlegg om Saltdal Verft HER.
Jeg gikk glipp av selve berginga. Men såvidt jeg skjønner så skjedde det uten problemer.
Nordlandskrana hadde i alle fall mobilisert med tungt utstyr.
Her ser vi den forliste på tur opp slipen og inn på verftet den forlot. Kanskje en protestaksjon for å “komme inn i varmen igjen”, hva vet vel jeg …
Og fjorden ligger der helt uskyldig i det som har skjedd, og bare følger med i en noe oppgitt og overbærende mine.
Ramlet rett inn i “garnet” til ei Heks, ja bare klikk på navnet hennes så får du se.. Men var vel egentlig en benk jeg ramlet ned på.
Men det blir jo skummelt for en som har vært gift i snart 48 år, og kalle det for en favorittbenk.. Men nå påstår jo min kjære at jeg aldri har fridd..såååå – hvem vet hva vår og sommer kan bringe 😀
Men de som har sittet på den tidligere, har vært en smule urolig ser det ut til.. Lykke til på den benken du liker å sitte på 🙂