Naturen er besynderlig og mektig. Den kan være brutal, ikke minst med seg selv.
Her er det ikke mennesker som har vært på ferde. Wikipedia sier dette om furua:
Furu kan bli inntil 40 meter høy. Rota vokser, når den har mulighet, nedover og kalles pælerot. Dette gjør at den tåler mer vind enn gran før den velter. Det er funnet furuer som er over 800 år gamle.
Så gamle ble aldri disse.
Når Ylva og medsammensvorne råtter seg på lag er det ikke mye som står i mot. Her ble store skogområder lagt ned på noen timer.
Men disse sto’ han av,,,
De observante langs veiene har kanskje lagt merke til et annet fenomen i vår,,,
I store områder er mye av bartrær, som gran og furu og einer brune. Jeg måtte google, og det nærmeste jeg fant var en artikkel om omhandler fenomenet i Lofoten – klikk HER
De kaller det for Gråbarsopp.
Men jeg MÅ bare få legge til – at jeg skulle mer enn gjerne gitt skylda til den vanvittige saltinga av veiene på vinteren. Sånn… da var det sagt.
Mitt kjære Mannskor har sunget bygda rundt omtrent, men så langt fra gått så mange kilometer som vårt flotte Hornorkester. Masse glade og fornøyde mennesker er en fryd å oppleve.
Mat fikk vi også. Pølser og kaker og snitter i lange baner.
En del av russen fulgte toget fra Vensmoen til Røkland Skole.
Nå er dagen over, og vi kan samle sammen flaggene for i år 😀
Du trenger ikke google “KLT” ennå, for du får neppe opp noe så veldig interessant. Men gutter skal ha det gøy, og da dreier det seg ofte om “fart og spenning”.
KLT står jo for navnet på de tre karene som leier garasjeplass og lever ut sine drømmer.
Men når det er sagt, så er alvoret og seriøsiteten til å ta å føle på når man ser seg rundt.
Her luktet det bokstavelig svidd, og jeg – gamle gubben, følte stor respekt for hver eneste hest under pansrene.
At bildet av dekkene ble en smule uklart, har ikke noe med avgassing å gjøre. Her er man nøye med sikkerheten.
Det er heller ikke tvil om at dekk er en forbruksvare i denne sporten.
For sikkerhets skyld, merk dere navnet. Man vet aldri før det store skjer.
I mellomtida så får gjengen sitte og legge planer, og kose seg. Jeg vet jo ikke om de skuer så ofte bort på premiehylla, men det kan jo hende 😀
Men om ikke jeg fant en favoritt, så var mitt oldebarn ikke i tvil.
Her er ambisjonene på topp, og treninga i full gang.
Sønner og mødre har jo som regel et spesielt forhold. Det kan man jo godt si om disse også, men grenser testes hele tida.
Mora er ekte Norrlandsk Spets, mens sønnen er blanding med Finnland Spets. Men om noen er i tvil, så er dette Sky (mora) sitt hjem. Hun anser seg definitivt ferdig med ansvaret for valpene.
Det er ikke tvil om at det er delte meninger om oppdrettsnæringa. La det heller ikke være noen tvil om, at uten at noen satser – blir det ingen utvikling. Og uten utvikling, blir det stagnasjon.
Jeg tør påstå at de lokale lakseoppdrettere i Skjerstadfjorden “Står i døra mot Fremtiden”.
Jeg skal ikke dra sammenligninger for langt, Men bare minne om utviklingen i Rana samfunnet, fra “Rødrøyken” innhyllet hele samfunnet, til det samfunnet det er i dag. Og ikke minst alt det positive på og utenfor Helgelandskysten, relatert til Olje&Gass.
Saltdal er jo viden kjent for sine tradisjoner innen båtbygging. Nå lørdag møttes gammelt og nytt.
Nå blir det nok feil å kalle denne blå farkosten for en båt. Men jeg syns ikke begrepet “Flåte” høres helt riktig ut heller. Men den ruver…
Det ER jo en flåte i følge fagfolket, en forflåte til og med. Her ser man “Tank dekket”. I bakgrunnen ligger Rognan Hotell, og beskuer farkosten med ærefrykt.
Det er ikke lenge siden Edelfarm hadde sin forrige dåp fremfor hotellet. Vil du lese det, så klikk HER
For det var nemlig det som hadde fått Hornorkestret ut på tur, ikke bare tanken på 17. mai.
Her holder styreleder i Edelfarm en presentasjon av Dåpsbarnet “Brage”, og det blir ingen dåp uten Gudmor. Så med Hornmusikk og Bunad, begynte det virkelig å ligne på 17. mai.
Men, båt eller flåte – med Champagne skal det skje… på en – to – tre… Selvsagt har alle aktører i denne praktfulle farkosten også fått navnet sitt på plass.
Det var mange skuelystne til stede, og de aller fleste ventet på å få ta farkosten i nærmere øyensyn.
Jeg tok selvsagt turen ombord, og bare se her. Her er et lite innblikk gjennom noen bilder. Nå skal jo ikke denne farkosten ligge ved kaia i sentrum, men ankret opp ute ved oppdrettsanleggene.
Men det er litt moro å se de gamle Brygger og Sliper i bakgrunnen, som sikkert “tenker” sitt når de skuer mot dette praktfulle byggverket.
Men det mest fantastiske er kontrollrommet, hjernen i farkosten. Her kan absolutt alt overvåkes og optimaliseres. En formidabel utvikling, fra begynnelsen når foringa foregikk med ausekar fra robåt.
Selv denne båten begynner å bli avlegs. Hele anlegget driftes og styres gjennom en landstrømskbel, som er produsert på Nexans sin fabrikk på Rognan. I bakgrunnen kan man skimte Rognan Industrikai som er under utvidelse.
Så her går Industri og Aquakultur hånd i hånd. Dette må glede bygdas ordfører, som her overrekker blomster og gratulasjoner til styreleder i Edeldfarm.
Jeg slutter meg til rekken av gratulanter. Hjertelig lykke til på veien mot fremtiden.
