Med hjerte på rette stedet…

Det vokser og gror, gjennom hender og ord.

Med omsorg og varme i hjerte og sinn.

Her kan man bo og slå seg til ro.

På livsveiens vekslende trappetrinn.

Vi vet ikke hvordan, og slett ikke når.

Når helse og sykdom, svekkes og rår.

Men trygghet skal råde hvorenn du vil bo.

Når vi i vår alder skal besøke familie og venner,

er det ikke alltid at de bor hjemme lengre.

Det er litt spennende å se Sykehjem på andre steder.

Vi har jo tråkket noen skritt på vårt lokale sted.

Dette er på Dalen i Telemark.

Vi møtes av lyse og åpne lokaler.

Her forenes det moderne med gamle ting og minner.

Det krever plass å bygge sånn.

Men det gir flotte og lune uteområder.

En “Helsehage” er det her også.

Facebooksiden er kanskje ikke helt ajour, men les gjerne HER.

Jeg har skrevet om “Min søsters hage” på Dalen.

Det er slett ikke den samme, men les gjerne HER.

Her har vi fått med oss min svoger ut av rommet.

Kort og enkel vei.

Nå skal vi kose oss.

Min svoger, min søster, min kjære og en av min søsters ungeflokk på fem.

Men hva skuer mine øyne i korridoren ved inngangen ?

Joda.

Faktisk et “Røykerom for bebuerane”.

Kanskje litt uvanlig i dag.

Men det blir sikkert satt pris på.

Av noen i alle fall. Jeg har jo vært stor røyker i mange tiår –

så den forståelsen har jeg virkelig.

“Date på do”.

Hvorfor ikke gjøre det litt sprudlende og lekent ?

Det er ikke alltid de mest prangende ting som fargelegger livet.

Men det var mer moderne ting som imponerte meg der også.

 gangen stod en hel stabel med “KOMP”.

Et herlig, digitalt hjelpemiddel for enslige hjemmeboende.

Jeg som har meldt meg som Teknologiambassadør i Pensjonistforbundet.

Dette var moro å se.

Hvis du ikke vet hva “KOMP – no isolation” er, så klikk og les HER.

Vi eldre kan ruste, men vi trenger slett ikke isoleres.

Tusen takk for en fin og god opplevelse.

#tokkehelsesenter #velferdsteknologi #omsorgstjenester #pensjonistforbundet #visitdalen #komp #noisolation #dalen #helsenorge #saltdalkommune #helseogomsorg

 

 

En evig kamp…

Nytter det å sloss mot overmakta?

Det MÅ bare nytte når saken er som viktigst.

Kampen for å beholde og utvikle vår videregående skole ER viktig.

Det er grunnsteinen i lokalsamfunnet.

Under er mitt leserinnlegg fra 5 juli.

Etter det er et blogginnlegg om samme sak.

Som viser at dette er en evig kamp.

Følg gjerne denne Facebookgruppa –

Nei til sentralisering av videregående skole

Stein til byrden fra Nordlands fylkeskommune

Jan Erling Håkonsen, pensjonist, tidligere plassjef Nexans, Rognan
05.07.21 09:34

LESERBREVDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Atter en gang angripes den videregående skolestrukturen i Saltdal kommune. Ikke fordi det mangler søkere til klasser innen TIP. Ungdommer som både ønsker og er motiverte for denne utdannelsen, og på denne skolen. Elever som det lokale næringslivet trygler etter, og garanterer læreplasser for.

Nei da. Her er ikke slike faktorer viktig. Det er mye viktigere at de folkevalgte får legge puslespill, fylle hull i andre klasser, ved andre skoler. Grunnsteinen i lokalmiljøet har vært rokket og rikket på med jevne mellomrom. Vi som har jobbet for å utvikle industri og næringsliv, sjokkeres gang på gang. Antakelig er det vi som er tunglærte. Som ikke skjønner at dette skal være gjenstand for en evig kamp.

Jeg har mye godt å si om politisk og administrativ støtte, når det gjelder support på infrastruktur. Når det gjelder den evige kampen for å beholde/utvikle vår videregående skole, er det helt andre superlativer som romsterer i mitt hode.

Jeg kan forsikre om at det slett ikke er enkelt å drive industriutvikling i Norge. Internasjonal konkurranse er knallhard. Det å være tilknyttet selskaper med utenlandske eiere, har sine egne og krevende utfordringer. Det er ikke enkelt å fortelle eiere at man dessverre ikke får tak i arbeidskraft, fordi våre regionale politikere har eksportert ungdommene ut av distriktet.

Det mangler ikke på negative rapporter om befolkningsutviklingen i nord. Tror man det blir lettere å få tilflytning av folk, gjennom nedbygging grunnpilarer som den videregående skole. For å si det på nordnorsk: «Det er å gå med ræva først inn i Fremtiden»!

Skal vi gjøre distriktene attraktive, så kreves det offensive politiske grep. Da må man lytte til de som lever med og i en internasjonal konkurranse, og som vet hva som kreves.

Da nytter det ikke å si at man skjønner frustrasjonen i næringslivet, men vi kan ikke gjøre noe med det.

Blogginnlegg fra 2019.

Hva er det som bærer et lokalsamfunn fremover, og som er grunnlaget for vektst og utvikling. Jo det er kompetanse, og gode muligheter til å skaffe seg det. Skole frem til ungdomsskolen har vel de aller fleste kommuner. Men videregående varierer nok, og lever ofte i en “jojo tilværelse”.

Jeg er utrolig stolt av vår videregående skole, og har hatt mye og flott kontakt med den i jobben min gjennom masser av år. Gjennom tider med skiftende rektorer, så har det vært den samme visjonære tankegangen og evne til omstilling. Du kan klikke deg rett inn på Faceboksiden til skolen HER

Men det har samtidig vært en evigvarende kamp gjennom mange år. En kamp mot kortsiktig tankegang og beslutninger på fylkesnivå. En kamp for å forsikre Nexans/eiere i Norge og Paris, om at tilgangen på kompetanse var god. En kamp for å sikre rammebetingelser som forsvarte videre investeringer på Rognan. 


Så sant som det er skrevet på veggen i inngangspartiet på skolen. Noe er mer fargerikt enn annet. Det er i høyeste grad Saltdal Videregående skole.

De var av de første med kompetanse innen Dysleksi, de er kvalifisert innen Helse&trivsel, de har en gjennomføringsgrad på toppnivå. OG – merk dere dette, en tilnærmet 100% garanti for lærlingeplasser.

Dessverre forsvant Blomsterdekoratørlinja. Her hadde Saltdal Videregående skole gjort en fantastisk jobb, med tilrettelegging og kompetanse. Og ikke minst profilert tilbudet i hele området tilbudet gikk til, det meste av NordNorge. Men når det skal høstes av innsatsen, da er det takk og farvel fra våre fylkespolitikere. 

Index Nordland sier vi må satse på kompetanse, vi må satse på å beholde ungdommen og øke tilveksten. Når kompetanse skal rekrutteres utenfra, er det en rekke andre faktorer enn lønn det legges vekt på. Et av de primære er – “Hva finnes av skoletilbud på stedet.”  Index Nordland sier også at det må investeres i Nordland!

Og det gjøres i Saltdal! Men nå stenger fylket TIP tilbudet på Saltdal Videregående skole. Saltdal er en av de største industrikommuner i Nordland. Til høsten “mangler” to elever for å fylle en klasse. Mens “ALLE” vet at skolen er unik i å sette sammen tverrfaglig undervisning. 

Kjære fylkespolitikere. Dere fjerner ikke et tilbud eller en klasse. Dere fjerner stein for stein i grunnmuren til et Lokalsamfunn, der industri og verdiskapning har vært i fokus i lange tider. 

#saltdalvideregåendeskole #svs #nfk #nordlandfylke #saltdalkommune #tip #teknikkogindustriellproduksjon #edelfarm #saltenaqua #dragefossen #nexans #saltdalshytta #hepro #vevalplast #saltdalverft

Nok en hagevandring….

Det er ikke alltid man trenger ord til det man skal si.

Denne gangen gjør jeg det på den måten.

Tar bare med et lite rim i fra i går.

Ta deg en tur på egenhånd.

Kanskje ikke like lett å se alle detaljer på bilder.

Lykke til og god tur.

Åpne deg opp mot himmelens sky.

Nyt hver en dråpe som gjør deg ny.

Kjenn på naturens herlige kraft.

Vi tar det forgitt fra en skapermakt.

I farger og form i en evig pakt.

Se på deg selv i naturens speil.

Da finner du skjønnhet og ingen feil.

I blomstenes ånd, så frimodig og kry.

Ha en nydelig søndag.

I min søsters hage…

Dette er bare et lite glimt.

Kanskje et “bittelite glimt”, er mer presist.

Det skal mer til enn et blogginnlegg for en full omvisning.

Det kommer kanskje i senere innlegg.

Denne gangen har jeg hatt fokus på Klematis.

Men lurer inn litt annet.

Se og nyt, det er helt gratis.

 

Håper du fikk en fin opplevelse.

 

Nå går jeg Mac…

Det er ikke bare, bare å gjøre noe på pc på denne måten.

Når det faste tastaturet lever sitt eget liv.

Og laptoppen har sine jevnlige nykker.

Det funker med et eksternt tastatur, men blir veldig knotete.

“Everything is gonna be alright”, står det.

På puta altså.

Men jeg var bare nødt til å ta noen grep.

Min yngste sønn har predikert Mac i tide og utide.

I tillegg investerte vi i Iphone til jul for to år siden.

Da ble valget litt lettere…

Det ble en Macbook Air.

Nå gjenstår det bare å se om gubben takler overgangen.

Det er mye som skal på plass.

Men det går fremover…

Så får vi se hvor det ender.

Så nå har jeg gått Mac, retten og sletten.

Når oldebarn leder an …

Man blir jo en smule overstadig beruset av lykke,

når man omsider får hilse på barnebarn og oldebarn.

Når oldefaren tøver og tuller som verst, tar den vesle karen meg i hånda,

og leier meg resolutt ned gressbakken.

Og hva skuer mine gamle øyne…?

Her var tydelig konklusjonen trukket:

“Gamlingen trengte råd og veiledning.”

Utrolig godt å kjenne en bestemt hånd i min.

En fjerdegenerasjons hånd til og med.

Det kan gjerne bli både rutine og rituale.

Pandemien har parkert mange følelser.

Mange flere enn man kanskje er klar over…

Før man igjen opplever situasjoner som dette.

Da kjenner man at man lever.