Jeg hørte det sildra og rann.
Som i vårens bekker og vann.
Jeg gliste og lo.
Kommer våren no?
Det høres jo ut som den kan!
Men det var jo bare en kran’.
Som dryppet og rant som fan’.
Men dukker vel frem.
Vårens kjæreste venn.
Det var slett ikke våren jeg fann’.
Men se hva som nå titter frem.
Det er jo vår kjæreste venn.
Som sniker seg opp.
Med sin guleste topp.
Det er endelig våren igjen.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
10 kommentarer
Nydelig..skjønner at det våres hos dere også
Sildrene vann og blomster kan vi like .. Leste om sokker og sokkelester i det forrige innlegget også.. Mye fint og artig du får ut av ord og bilder… 
Ha en fin kveld :))
Tusen takk
Ha en nydelig kveld du også 
Jo visst var det våren du fant!
Den lurte deg bare,
fra en kran som rant.
Isen den smelter og vårblomst som stiger,
med solhatten på,
den gjennom vinter-landskapet oppstod.
Herlig at våren har kommet til dere også!!!
klem
klem
Tusen hjertelig takk
Det har gått fort i påska, og med det været som er meldt så kan det bli greit her 
Næmmen så vårlig det har blitt hos deg da…. Herlig dikt… Sprudlende.
Tusen takk
Går rette veien her også 
Herlig når våren endelig tar litt tak…rennende vann blir det nok litt av etterhvert. Og den kule gule tar snart helt over
Veldig herlig
Meldt knallvær fremover også 
Herlige gode ord! Håper den snøen din smelter raskere enn lynet…. klem <3
Tusen takk
Nå har det aller meste fordufta på få dager 
Klem 