Jeg hørte det sildra og rann.
Som i vårens bekker og vann.
Jeg gliste og lo.
Kommer våren no?
Det høres jo ut som den kan!
Men det var jo bare en kran’.
Som dryppet og rant som fan’.
Men dukker vel frem.
Vårens kjæreste venn.
Det var slett ikke våren jeg fann’.
Men se hva som nå titter frem.
Det er jo vår kjæreste venn.
Som sniker seg opp.
Med sin guleste topp.
Det er endelig våren igjen.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
10 kommentarer
Nydelig..skjønner at det våres hos dere også 🙂 Sildrene vann og blomster kan vi like .. Leste om sokker og sokkelester i det forrige innlegget også.. Mye fint og artig du får ut av ord og bilder… 🙂 Ha en fin kveld :))
Tusen takk 😀 Ha en nydelig kveld du også 🙂
Jo visst var det våren du fant!
Den lurte deg bare,
fra en kran som rant.
Isen den smelter og vårblomst som stiger,
med solhatten på,
den gjennom vinter-landskapet oppstod.
Herlig at våren har kommet til dere også!!!
klem
klem
Tusen hjertelig takk 😀 Det har gått fort i påska, og med det været som er meldt så kan det bli greit her 😀
Næmmen så vårlig det har blitt hos deg da…. Herlig dikt… Sprudlende.
Tusen takk 😀 Går rette veien her også 🙂
Herlig når våren endelig tar litt tak…rennende vann blir det nok litt av etterhvert. Og den kule gule tar snart helt over 🙂
Veldig herlig 🙂 Meldt knallvær fremover også 😀
Herlige gode ord! Håper den snøen din smelter raskere enn lynet…. klem <3
Tusen takk 🙂 Nå har det aller meste fordufta på få dager 🙂 Klem 🙂