Min trøtte og støle og slappe kropp,
roper i vanvidd: “Må jeg stå opp”?
Sola er ennå bak fjellenes topp!
DA kjenner jeg duften av himmelske dråper.
Den som DA sover, er verre enn tåper!
Slik skal den være min elskede tår.
Svart som djevelens sorte får.
Dufter neppe som englenes hår!
Men varm så tunga krølles i kjeften,
mens JEG hopper rundt på strømpelesten.
NÅ er kaffe så mangt og så mye.
Stadig kommer det flere og nye.
Tenk at noen tar seg det brye’!
De rareste smaker, svake og sterke.
Til og med formet som vakkert hjerte.
Nyt nå din kaffe med ekte glede.
Som OM forelskelsen var tilstede!
Kjenne varmen helt oppe og nede.
DA blir du våken og klar for dagen.
Men alt med måte, forteller magen.
Ha en vakker dag hvor du enn er i denne verden 🙂
8 kommentarer
Herlig ! Håper dagen har vært vakker og fortsatt er god hos deg. Klem
Takk og takk, går ganske så greit her 🙂 Klem
Det var en fin hyllest til verdens viktigste morgenrituale…. kaffen….. tusen takk, Jan! Klem <3
Takk skal du ha 😀 Klem <3
Du beskriver en ekte morgenstund i diktet ditt 🙂 Kjempefint skrevet 🙂
Det er kjempekoselig med en rolig og avslappende morgenstund med en god kopp kaffe 🙂
Ønsker deg en kjempefin lørdagskveld <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Takk og takk det samme til deg 🙂
Dette var GULL uten kaffe er vi NULL
Helt sant 😀