Årene går, men noe består…

Det er mange minner som dukker opp, når vi går gjennom gamle bilder, og minnes og tenker tilbake på svunne tider. I dag er det sikkert mange som ikke en gang vet hva “fremkalling av bilder” egentlig går ut på. Og i alle fall ikke til kr 5,80 for en filmrull.

Slik så utsikten ut fra der jeg bor på slutten av 1950, Dette fjellpartiet har jeg blogget om et par ganger, Nemlig Storfloget, klikk og les HER. For dere som er kjent her, så er det krysset Jernbanegata (eller Nygata som det het da) og Skolevegen du ser litt til venstre i bilder. 

Slik ser det ut i dag, ganske så nøyaktig tatt fra samme sted. Det er en del endret gjennom årene, men Storflåget består. 

I dag var jeg ute på terrassen og tok bilde av “Lønna mi”. Slik ser det ut i dag. Jeg husker godt når lønna (og en del andre busker og trær) kom med jernbanen. Min far var på anlegg, så jeg måtte dra det på vogn fra Jernbanestasjonen og hjem. Da var jeg vel rundt 8 år tenker jeg. 

Her er et bilde tatt fra samme sted, antagelig noen få år etter den ble plantet. Men man ser forandringer. 

Nå er nok lønna en del i veien for sola. Men dette er det siste treet i hagen etter mine foreldre. At jeg har et forhold til dette treet, kan du også lese HER. Det innlegget er “lønn som fortjent” – på rim! Men det kan hende at våren bringer med seg en viss avkutting av toppen… den som lever får se 😀 

8 kommentarer

Siste innlegg