Jeg har nok nevnt det før, at bingo aldri har vært noe jeg har hatt sansen for. Derimot så hadde min kjære mor veldig stor sans for Bingo. Men når det ble satt inn i en riktig sammenheng, så går det faktisk an. Og det ble det, den dagen jeg ble forespurt om jeg ville være frivillig i en gjeng som skulle arrangere Bingo på Sykehjemmet. Når kommunen la ned dette tilbudet, engasjerte noen driftige damer seg for å fortsette på frivillig basis. Jeg takket ja, og fikk oppleve Bingo som en sosial opplevelse til glede for mange beboere på Sykehjemmet.

Vi som er med å arrangerer spiller også et brett eller to, men det er ikke for å vinne, men å bidra i kassa. Tyve kroner pr spill, bidrar ikke til all verdens økonomi .

Det kan man se av gevinstene. Men jeg må berømme kreativiteten til å finne billige gevinster, som likevel kan oppleves som positive for de som vinner.

Her er det gjort klart for det siste spillet før jul. Spillet i seg selv er jo ikke det viktigste.

Det er jo to spille hver gang, med kaffepause i mellom. Det er kanskje like viktig som selve spillet.

Her er damene flinke til å skaffe kaker til kaffen. Her har vi fått en kake fra Rema 1000, men mye er bidrag fra damene i gjengen (..ja jeg innrømmer at der ligger jeg dårlig an….).

Men jeg har valgt å fortsette med dette, selv om min kjære mamma døde i februar. Min fobi for Bingo har faktisk endret seg til en positiv og givende opplevelse.

Da takkes det for denne gangen og ønskes. Vi håper at Julenissen på Sykehjemmet er litt rausere med pakkene, enn det Bingopremiene egentlig er.

God Jul.