Ja jeg kommer jo aldri til å glemme de to fødslene jeg har fått gleden og privilegiet å få være med på. Den første i begynnelsen av juli 1972. Det var ikke helt vanlig at menn var med da, men jeg fikk kranglet meg til det. Og det er noe jeg aldri har angret. Og jordmora var glad for det, for barselspleirska stakk til lunsj, så jeg ble satt i “arbeid” og måtte delta aktivt. Den andre fødselen var i desember 1977. Og begge var helt forskjellige og to undre av opplevelser jeg takker for å ha fått opplevd.
Nå er altså ikke dette en rekonstruksjon av den gang jeg var på fødestua, og slett ikke av det jeg skal blogge litt om i dag. For det handler nemlig om en helt annen fødestue…
Ja for i disse dager så er det lamming over det ganske land. Og vi er så heldige å ha et vennepar som har fjøsen full av høygravide sauer som er i full gang med å forære de det ene vakre lammet etter det andre. Bare se på de blivende “mødre” som lader opp til det store øyeblikket.
Men mange er jo ferdige allerede, og her svinger det fra de med et lam og oppover. Rakkeren kunne ikke dy seg for å rekke tunge til meg. Sikkert glad for å få ha mamma’en sin helt for seg selv 🙂
Et søskenpar hadde funnet seg en stille krok for å kvile seg litt etter strabasene..
Men det var ikke lenge før matfatet “ropte” på de…
Men det var faktisk firlinger der også.. men sånn i denne fasen så er jeg glad for at jeg ikke har ansvaret for å holde rede på hvem som er hvem sitt. Så jeg fant bare ei “mamma” med tre lam. Nr fire var sikkert ute på rekognosering ett eller annet sted 😛
Men de er jo så nusselige..så jeg måtte bare kose litt…
Men som med alle fødsler så tar det på, og ble sikkert ikke bedre med en “villturist” som flakset rundt med fotoapparatet..
Men jeg tenker at når det verste kjøret er over, og våren får skikkelig tak og lammene har fått litt mer pondus og stødigere bein, så blir det jubel og glede når de legger i vei til fjells 🙂
Da takket jeg for meg, og takker for at jeg fikk stikke innom fjøset i en hektisk lamming. Nå ble det ikke noen bilder av selve lammingen da, men for de som vil se det så finnes det sikkert evig nok på google.
Copyright: Jan E. Håkonsen