En sopp plopper opp, som ligner en ,, ehh, topp.

Denne er flat, men kan den bli mat? 

Ikke vet jeg, jeg kan ikke gjette.

Ikke en gang om flere som dette. 

Hva med denne, med V tegn og seier.

Kan det bli stuing og suppe og greier?

Hoff, min kunnskap som er så mager.

Det vrimler av sopp i alle hager.

Ojj, det ringer på døra -å se!

Se hva venner de kommer med!

Dette er slett ikke noe tull.

Selv jeg kan se det er skogens Gull.

Jeg ofrer en tannbørste splitter ny.

Og børster og børster uten et kny.

River de sund med nennsomme hender.

Ingen sopp skal skjære tenner.

Kvier meg litt for å få de i panna.

Kan soppeguder bli dritt forbanna?

Duften brer seg, og pirrer ganen.

Jeg er jo stolt som selveste hanen!

Det var ikke meg som lette og fant.

Latsabben var på en annen kant! 

Men takk skal den ha, den som har “giddi”!

Og det er jo ingen andre enn Bibbi!

 

PS Man skal ikke tulle med språket når det gjelder lærere, så for sikkerhets skyld så har jeg “sakset” dette fra Wiktionary, så jeg er “nesten” innenfor:

å gidde – gidder – gadd – har giddet (Bokmål/Riksmål)

å gidde – gidd – gadd – har gidde (Nynorsk)

#sopp #mushroom #skogensgull #kantarell 

 

Speil speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her… Ja det var en gang i eventyrets verden at man kunne finne ut det.

Det er jo ikke til å unngå at men titter i speilet i morgenstunden når man er på badet, men da er jeg ganske sikker på at det spørsmålet er fjernt å stille 😀

Men nå befant jo dette speilet seg i EU, eller nærmere bestemt i Sverige, så hvem vet ?!?!

Neida, tror det er lurere å følge andre stier, som denne for eksempel, eller hva ? Tenk om det hadde vært så enkelt, bare følge et skilt så vipps, så var alt bare herlighet og glede 😀 

Men det må nok litt mer till enn som så. Når humlen suser, så er det ikke bare for å ha det skøy,nemlig.

Likevel så er det jo de små ting som lyser best i hverdagen!

Det er vel heller sjelden at “jo mere jo bedre” funker som best. Så kan det jo være greit å være enige om et par tre ting 😀

Jeg har aldri skjønt hvorfor, men jeg har skjønt AT, mange konflikter befinner seg i badeområdet.

Men det er nå vel sånn at “lys skinner best i mørket”, så det kan jo ikke være skyfritt hver eneste dag.

Ha en vakker og herlig helg, hvor du enn er og hvem du enn er sammen med. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat 

Sola ho skin i fra skyfri himmel.

Det glitra i løvet fra bjørka og lønn.

Det koker i skolten, æ bli næsten svimmel!

Mæn klaga no ikke – et einaste stønn.

Æ går dær å tænk på kor sommaren va’.

Når snørrdråpan hang i blåfrosne næsa.

Sjøl stemora gjømt sæ bak greiner og bla’.

Mæns folket i sør både svetta og pæsa.

Vi måtte no tell å få tak i nå planta.

Og taket på teltet det leita vi fræm.

Motivasjonen hadd svekta og skranta.

Tell sola ho kom fræm, me’ varme og klæm.

Mæn trur du at gamlingen tørna i varmen? 

Når sola ho steike som værst her i nord!

Da fær han med hænger og fyll opp tell karmen.

“No kan vinteren komme”, han baintes og svor!

Kjærringa smiler og e bærre gla’.

Vafla og kaffe ska’ gubben nå ha!

Han svetta på langs og han svetta på tvers. 

Når vedsækkan læmpes og no ska’ tell pærs.   

Mæn ætterpå e det jo bærre hærlig.

Då sett vi i teltet og snuse inn dufta.

Da kan vi bli yr og bittelitt kjærlig.

Me’ eimen av bjørkved og blomster i lufta.

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Enkelte dager er nettet besett.

Sliter og banner meg graute svett.

Kaster PC i gulvet og vegger.

River ned bua med brekkjern og slegger.

Neida, jeg tuller – så galt er det ikke!

Det jo kunne sikkert værre vært! 

Nå får dere bilder så dere kan kikke.

Så tier jeg stille, selv uten en fjært!

St Hans og Jonsok og Midtsommer dagen.

Det hølja så spruten står mett oppå magen.

Sola, den sniken, snur og stekk a’.

Hær vil ho slætt ikke skinne i da’.

Håret e’ vått og det surkla i skoa.

Bålet det flyt på ei ælv uten gloa.

Korsen ska pølsa bli grilla og svart?

Søkke me’ ta, det e’ heilt åpenbart.

Vræng a’ dæ kleann, og pell dæ inn.

La bålet førsvinne me’ ver og vind.

Fyr opp i ovn, så det dura i væggan.

Slæng på dæ læsta tell langt opp på læggan.

Der kan du sprade rundt splitter naken.

Lage en bålplass med ullplædd og laken.

Stekk pølsa i ovn’en, mæn ikke ta fyr!

Ta ikke feil om du skulle bli yr!!

Hytt nævann tell værgudann, kos dæ så masse!

No feira du St Hans på første klasse!

 

Jan E. Håkonsen/juni-18.

Vi ønsker alle en herlig og minnerik St Hans aften.

 

#sthans #jonsok #midtsommerdag #nårsolasnur #våttoggrått #grilling #fyriovnen

Man har noen bilder.. Man venter på frokostsalen skal åpne.. Man finner noen ord.. Så blander man det godt sammen og sprer det utover…. 

En labyrint i et virvar av gater.

Butikker som frister, butikker jeg hater.

Svetten den renner, det vrimler av folk.

En nordlending trenger nesten en tolk.

Bilder må knipses, det er jo så masse.

Til og med sauser kan banne og trasse.

,,,og det var første verset. Ett og to, det andre kommer no’ 😀 

Rosene blomstrer med tåre på «kinnet».

Kan hende at minnene våknet i sinnet.

Minner fra tider, i vakre hager.

Fra sorgløse, solvarme, hete dager.

Med rot og greiner så frodig og skjønn.

Sammen med andre med samme drøm.

Om du ennå henger med, så får du med deg nr tre 😀

Men minner og drømmer kan være så mangt.

For rosenes liv er så langt i fra langt.

Vi minnes jo også et paradis.

Med heller og tall og latter og glis.

Og kjærligheten kunne man finne.

Den stod der og fristet på sin pinne.

Til deg som fulgte med til slutt.

Om du er jente eller gutt.

En “Mozartkule” skal du få.

Røde, gule, grønne blå.

Tusen takk for følget 😀 Om du ikke vet hva en “Mozartkule” er, så får du spørre litt rundt. 

Det skjer noe merkelig med “synet” når man har blogget en stund. Man kan liksom ikke gå rundt på en vanlig, normal måte sånn som før….

Plutselig så “henger” blikket seg fast i et eller annet, og da er ikke kamera langt unna…

Det er helt sikkert plagsomt for de man går sammen med, og man kan jo liksom ikke “parkere” de et sted. Men det går som regel bra…

Min kjære er jo både bestemor og oldermor, og da er jo budskapet klart….

Men nå er det jo ikke like lett å forholde seg til alle sånne utsagn…

Fristelser dukker jo opp overalt jooo….

En som skrev en del morsomt om det, var jo denne karen…

Men det er jo en annen svenske som hadde sine herlige utsagn…

En gang i tiden så klarte jeg å legge begge føttene bakom hodet, men det tør jeg ikke prøve på nå – og i alle fall ikke uten klær…

Nei da tenker jeg at en mer konfortabel stilling passer for en gammel skrott…

Men av og til så får man jo noen “blogge – kick”, omtrent som et lite elektrosjokk…

Det kan man kanskje sammenligne med det gamle Esso mottoet… “Å putte en tiger på tanken”…

Men nå er jo det aller meste finest forfra, selv om min kjære påstår at jeg har fått meg rompe på gamle dager…

Ja, dette var sammensatt av bilder jeg tok i fjor i Oslo, Lillestrøm og Karlstad, som jeg ikke har visst riktig hva jeg skulle gjøre med.

Kunne jo ikke kaste de, så jeg henta de frem “fra sekken” og lagde en liten historie ut av det 🙂

Takk for følget.. 🙂

 

#blogg.no #bloggere #blogging #bloggeblikk #skulpturer #bilder #fortelling

 

 

Den hvite magi

Snøens fortærende erte mani,

et besnærende skummelt parti. 

Vekker harme og ironi,

oser av sjarme og empati.

Detter ned hvor den slett ikke skal.

lider så visst ikke valgets kval.

Laver ned på fattig og rik.

Til manges glede, for andre som svik.

 

Det er jo ikke her den skal være.

Når skal den lære?

På fjellets vidder i skoger og li.

Der vi kan gå på ski. Da blir vi bli?.

Da lar vi snøkrigen hvile.

Men du må ikke tvile.

Det er fri og helg og alle vil smile.

Det pakkes og svettes og alle vil bile

 

Reise av sted, dit snøen får ligge i fred.

Nei ikke i fred. Her skal den tråkkes ned.

Av folk fra alle kanter.

Folk i alle varianter.

De store og små,

og de som ikke kan gå.

Av de som ikke vil,

og slett ikke får det til.

Som blir slitne og sinte og hyler og skriker.

VI vet hva de liker.

Ikke la deg lure, de er ikke sure!

Frem med appelsin som demper hyl og hvin.

Nå har vi det herlig i sol og i snø.

Snøens fortærende ertemani.

Nå har den sin ti’,

og vil slett ikke dø.

 

Noen bilder er lånt på  Google.

 

#vinterogsnø #nokernok #pakkebil #appelsin

At man ikke skal få lov til å gå i fred, selv i et kjøpesenter som Oslo City??

Lister meg rundt og kikker og titter.

Hvor er du motiv, hvor er det du sitter? 

Ser bare denne infame kall.

Hvor kommer han fra, hvor er det han skal ? 

Selv i spådommens sorte kule,

har han funnet sin egen hule. 

Se hvor han flørter den gamle gris,

erter opp jenter med salig glis. 

Nå ble han dobbel, gudhjelpe meg.

Jeg vil gå alene på min vei!!

Om du ikke vet hvem Frodith er, så bør du pusse brillene neste gang du logger på Blogg.no. Eller ta en tur innom bloggen hennes HER – eller aller helst begge deler 😀  

Et alternativ i utfordringen denne gangen er å lage et dikt, eller et ordtak til dette bildet.

 

At jeg aldri lærer.

Det skjedde i kveld igjen.

Men lysten den tærer.

En skummel og krevende venn.

Glemte meg helt, mens natta kom og forsvant.

Jeg ble revet med, det kriblet og glødet og brant.

Men nå må jeg opp, streve meg trinn for trinn.

Sola er jo på topp, og skinner i vinduet inn.

Du salige Blogg, du stjal av min nattesøvn.

Nå skal jeg fange deg inn, i min vakre og søte drøm.