De herligste netter…

Du ubarmhjertige natt.

 

Når kroppen kjenner at dyna er nær.

Spretter de opp, både legger og tær.

Peker mot himmel og gjør meg svimmel.

Jeg skriker i vanvidd etter søvn.

Stønner og svetter i inderlig bønn.

Etter å lindre mitt innerste indre.

Kjenne jeg faller ned i en brønn.

I det sorteste hull uten tanker og tull.

Bare gli bort, der natta er sort og alle er lik.

Jeg ber på mine skjelvende knær.

La natta bli slik, så god og varm og inderlig kjær.

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

4 kommentarer
    1. Herlig… Noen ganger sover msn hardt og da blir natta sort høl ja… Søvn er viktig. Fordelen med å høre dårlig at når man er i seng så hører man ikke mye nede i puta…

    2. Viktig at natten er god…. ikke alltid tenker lar oss være i fred, men! I natt hatt orrfuglenholdt meg mye våken! Men…. jeg har jo gått oppi til den da…..<3 klem

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg