Et innlegg uten så mange ord.
Vi stresser av sted, mellom dager og år.
Vi ser ikke alltid hvorhen vi trår.
Stopper du opp et lite sekund.
Da dukker den opp – den herligste stund.
De nære ting som da åpenbares.
Som aldri vil la seg bortforklares.
Naturen som alltid deg ser og forstår.
Vi bor alle under den samme himmel.
Tusen takk for at du stakk innom meg.
8 kommentarer
Om det ikke var så mange ord var di i allefall fine..Flotte naturbilder også.. Har plukka litt blåbær.. skal visst være sunt sies det.. Ha en fortsatt fin dag 🙂
Tusen takk og takk det samme 😀 Har ikke vært i skauen ennå. Venter litt på tyttebærtida 😀
Ja, ofte glemmer vi de nære ting. Rett under nesen på oss og det er masse vakre ting:)
Takk for fine bilder og fint dikt:) Det harmonerer:)
Tusen takk skal du ha 😀
Nydelige bilder, vakker med naturen…viktig å nyte og stoppe opp altså! 🙂 God klem…
Så veldig sant 🙂 Klem
Så flotte bilder, Jan – og så nydelige ord! Traff – selvfølgelig – meg mitt i hjertet! Klemmer <3
Tusen takk snille du <3 klem