Den har voktet hvert steg gjennom dager og år.
De lette skritt gjennom glede og iver.
Den har sett det meste som kommer og går.
Selv de tunge skritt som sorgene driver.
Glemselens spor kan farge det meste.
Selv om hver tanke kan tenke det beste.
For livets trapp kan gå begge veier.
Føre deg frem mot glede og seier.
Men den kan føre mot glemsel og smerte.
Glemselens spor er vonde å slette.
Det har grepet ditt tak i så lange tider.
Håndtakets grep i hver eneste hånd.
Fra sprudlende glade – til de som lider.
Uten å knytte et eneste bånd.
Det henger fast, men er alltid på vakt.
Har vennskapets håndtrykk det samme sagt?
Som veden lengter mot fyrstikkens gnist.
Har vennskapets håndtrykk for alltid visst.
Varmen forsvinner når gnisten er slukket.
Selv håndtaket vet når døra er lukket.
Ha en nydelig høst på alle måter.
Så vakkert dikt. Det rørte virkelig ved noe dypt inne i meg <3
Du er så flink til å finne ord både i dikt og ellers. På tide å lese meg litt opp inne hos deg. En stund siden jeg har lest blogger, og jeg må bare ta litt tid til det igjen. 🙂 Ha en fin kveld!
Tusen takk for en kjempehyggelig kommentar 🙂 Ikke like lett alltid å henge med i blogglesinga 🙂 Nyt dagen på alle måter 🙂
Så nydelig – så sårt – tusen takk, Jan! Klem <3
Tusen takk skal du ha 🙂 Ha en flott torsdag <3 klem
Så vakkert og til ettertanke..Og så fine bilder og hjerte i løv – ! løv you! Som vi sier her i Fredrikstad.
Tusen takk skal du ha 😀 Måtte rote litt i løvet 😀 Klem <3
Åååå nydelig ord til flotte bilder <3 Sånn er det liksom …. Rørende rett og slett.
Ønsker deg en flott torsdag!
klem
Tusen takk snille du 🙂 Og takk det samme til deg <3 Klem
Dette var vakre ord. Måtte lese to ganger <3.
Tusen takk.. veldig hyggelig 🙂 <3
Så flott det var og den trappa fasinerte meg med sine synlige og usynlige minner…….
Tusen takk.. det er kjøkkentrappa utenfor Samfunnshuset… ikke akkurat så velstelt 🙂