De setter sine spor, både hender og føtter….

Den har voktet hvert steg gjennom dager og år.

De lette skritt gjennom glede og iver.

Den har sett det meste som kommer og går.

Selv de tunge skritt som sorgene driver.

Glemselens spor kan farge det meste.

Selv om hver tanke kan tenke det beste.

For livets trapp kan gå begge veier.

Føre deg frem mot glede og seier.

Men den kan føre mot glemsel og smerte.

Glemselens spor er vonde å slette.    

Det har grepet ditt tak i så lange tider.

Håndtakets grep i hver eneste hånd.

Fra sprudlende glade – til de som lider.

Uten å knytte et eneste bånd.

Det henger fast, men er alltid på vakt.

Har vennskapets håndtrykk det samme sagt?

Som veden lengter mot fyrstikkens gnist.

Har vennskapets håndtrykk for alltid visst.

Varmen forsvinner når gnisten er slukket.

Selv håndtaket vet når døra er lukket. 

Ha en nydelig høst på alle måter.  

12 kommentarer

Siste innlegg