Det è ikkje lætt, når skrotten han skrante.
Når tankann de surra på vide vanke.
Årann de fræse heilt vilt avgårde.
Man rækk jo knapt å bli grå i håret.
Sjå på ho dær kor ho peiva og vefta.
Blank i auann rætt fræmfør kjerka.
Ka è det ho ser som fresta og pirra ?
Den dusken som hæng gjør mè svett å førvirra!
È skjønna det no’, det va’ tje mè som ho så!
Hær kom denne sprætten, mè hæfti stå.
Fy førr et språk på en gammel kall.
Men da è ikkje lætt når da går sånn i ball.
Tænk bærre på ka è kunne ha sagt!
Når språket è avla i fargeprakt.
Kanskje man sku’ gjort som kvesten i bordet.
Plugga att hålet og latt ainner tatt ordet!
14 kommentarer
Hahaha….. helt topp! Du er best! Mange klemmer !<3
Leer og takker 😀 Klem.. klem 😀
Herlig herlig !!! 🤣😁😊
Tusen takk 😀 pjuhh..
Kunst altså 😛
Yess,, topp kunst 😀
Steike arti! 😂 E trur no du har auan oppe førr ka s heljst! 😳🤣
Leer,, ja det kan du forsåvidt si 😀
Artig dikt og bilder. Hyggelig å lese innleggene igjen etter en bloggfri periode:)
Tusen takk 😀 KJempekoselig 🙂
Herlighet for en tekst og bilder, du er rå……….Bare du som kan dette ja 🙂 Spreken.-..
Ble vel en smule på kanten.. takk for sprek kommentar 😀
hehe så kule figurer!!!
ehh.. ja ikke sant 😀