Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vi hadde oss en fin liten tur i går, Bare rundt om i dette velkjente området. Det var fjære sjø, så badedammene var ikke store. Men det skal ikke rare størrelsen til før speilingene blir vakre og fine.

Epletreet vårt er ikke veldig stort. Men du verden så vakkert det blir når det strekker seg i full blomstring mot en blå himmel. Da gjør det ingenting at det ikke ruver så høyt over bakken. 

Her kjemper de små konglespirer for å bli store og prektige som sine forgjengere fra i fjor. Naturens mektige krefter er som oftest små og uskyldige før de slår ut i all sin prakt. 

Disse er kanskje ikke så små i seg selv og i den store sammenhengen. Men det er utrolig for en stor glede den skaper i vårens tidligste fase. Men du verden for en enorm irritasjon og forbannelse som følger etterpå. 

Så får vi håpe at sommeren gir både store og små gleder, til store og små mennesker. Lykke til. 

13 kommentarer
    1. Nei, det er ikke alltid de “store” imponerende tingene, opplevelsene eller hendelsene som betyr mest. Hverdagene består jo for det meste av mange “små” opplevelser. Så er det så lett å overse det som er lite; de som ikke roper så høyt eller gjør så mye ut av seg! Fint innlegg til ettertanke dette!:)

    2. Idyll alt sammen, bare jeg ser en bitteliten pytt jeg så blir jeg helt frelst…Og speiling er vakkert. Løvetann er jeg glad i, søt den. Lar den være i plenen også jeg. Lyser op..Og mye fin kaninmat. Husker onkel hadde kaniner og da var det ut og plukke løvetannblader.

      1. Akkurat som meg jo 😀 Elsker speilinger selv i minste vannpytt, og her får løvetanna leve i plena. Dvs klipper den jo.. men det gjør den bare mer spenstig 😀 Nyt pinsa 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg