Det falt i knas…

De gode og kjære minner lever for alltid i hjerte og sinn.

Heldigvis.

For det er ikke alltid at de mer håndfaste minner gjør det.

Det falt i knas…

Et av de eggene vårt første barnebarn malte for mange år siden….

Det var ingen god følelse.

Men minnet fra jenta med pensel og vannfarger forsvinner aldri.

Det er der for evig og alltid.

Men det er enda noen igjen.

Av de helt skjøre Påskeeggene.

Malt med iver og kreativ fantasi.

Denne forsvinner aldri..

Utsikten fra ulike steder i vår vakre bygd.

Den forsvinner verken fysisk eller fra minnet.

Det er nok vi som forsvinner først.

Med de spor og minner vi etterlater oss.

Sånn er livet.

Riktig God Helg og Påske.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

12 kommentarer

Siste innlegg