Når formen ikke er helt i vater, så kan det være greit å scrolle litt. I går pynta jeg på et rime innlegg om årstidene, det kan du finne om du klikker HER. Her kommer en litt annen variant. 

Den utro årstid.

Morgendisen, så fuktig og kald.

Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.

Skremmer bort varmen i tanker og sinn.

Minner om sjarmen fra solvarm vind.

Høsten, så utro, en vakker sjarmør.

Gir glede og vantro, så griper dens klør.

Holder deg stille og gir ingen tvil.

Med farger så ville, med frostkalde smil.

Men høsten kommer jo bare med bud.

At sommeren får en vinter til brud.

I dvalens mørke og kalde timer.

Våkner en spire som langsomt tiner.

Høsten viet en vinter og sommer.

Snart fødes igjen den våren som kommer.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat