Du kjenner det på deg.
Sola glitrer i høstgule blad.
Men du kjenner det på deg.
Det kvitner i topper av fjell og li.
Du blir ikke glad.
Du blir ikke lei.
Du bare kjenner det på deg.
At alt har si ti’.
Det kjenner du på deg.
Snart tar sola farvel.
Glir ned bakom snødekte fjell.
Beskjedent lar den vinter få rom.
Rom til å kle naturen om.
Dekke til alt som har vært.
Som teppet som faller for siste akt.
Men vær på vakt.
Alt er der, like nært og like kjært.
Naturen tar aldri kveld.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
16 kommentarer
Nei, naturen den går sin gang den gjennom årstidene. Fint!
Det gjør den såvisst, og vi må leve med 😀 Klem
Så koselig dikt. Flink du er. Ønsker deg en fin søndag jeg. klem
Tusen takk skal du ha.. må bli fin mandag til deg. siden søndagen har tatt kveld 😀 Klem
Ja, det blir snart vinter. Den har også sin sjarm:)
Klart den har.. 😀
Fint dikt Jan. 🙂 Ja, det med årstidene kan vi ikke gjøre noe med, bare henge med så godt vi kan 🙂 Og høsten er jammen pen, selv om det blir litt kaldt 😀
Tusen takk skal du ha.. alle årstider har noe med seg 🙂 Nytter ikke å jobbe mot, men med enhver årstid 🙂
Så vakre ord – og så sanne! Ja, en kjenner det på seg….. klem <3
Tusen takk snille du.. klem <3
Vakkert…..
Jeg kjenner det på gikta…hehe. At det er annen årstid..Vondt både her og der.
Men som du sier – alt er der <3 God morgen…
Håper gikta gir seg 🙂 God morgen, straks klar for trening på fysioen <3 klem
Så nydelig <3
Ja ein kjenner det på seg – at noko er i emning – noko held på å skje.
Kjenner det på gikta… ja dei sa det når kroppen ynka seg, og det kvitna i fjellet og rima i vegkanten.
Naturen sine vakre drakter, og no er det ny kåpe på.
Ei kåpe som varmar og vernar, det er vinterkåpa ein snakkar om no.
Haustlauvet har falt, stille no mot slutten.
Eit teppe på bakken, eit vindpust stryker over,
lauvet – er det di nye vinterkåpe?
Vinterkåpa – og ein kjenner det på gikta…
Lauvet og kåpa – årstidene og tida – rundt og rundt – med vinden det fyk.
Når kåpa er sliten og faller til bakken, då er det sola som igjen varmar opp.
Då brytast lauvet som låg der så godt, grønt kjem til syne, vårkåpa er klar og gikta berre forsvant?
Så herlig 😀 Tusen hjertelig takk for et nydelig innspill 😀 Det har jeg lagret sånn at det dukker opp en dag 😀 Klem <3
hihi tusen takk tilbake til deg! 🙂
🙂