Du min elskede Loftstrapp….

Her kommer et lite minne fra et av mine første blogginnlegg

. Hva annet kunne man finne på å skrive om, enn loftstrappa. 

Kanskje jeg fant det frem igjen nå, i et visst savn.

Siden vi i disse helsemessige tider, har rigget oss til med soverom i første etasje.

Kos deg og les om du har lyst.

Loftstrapper trenger nemlig ikke å være kjedelige!

Hva i alle dager har en loftstrapp i en blogg å gjøre?

Ja det er jeg jaggu ikke sikker på, for jeg har jo akkurat begynt å skrive om den.

Kanskje fordi den er gammel, ikke så veldig langt fra like gammel som meg.

I dag så vernes jo alt som er gammelt, bortsett fra mennesker da.

Sånn sett så har jo loftstrappa mye større sjanse til å bli verna, enn jeg noen gang kommer til å få.

Men nå vil jeg jo egentlig ikke at trappa mi skal bli verna.

Den er utrolig god å ha når jeg skal på loftet og lete etter senga.

Ja det er jo sånn man sier det..? at nå er det vel best å finne senga…?.

Men nå er jo jeg like heldig hver eneste natt, den står på akkurat samme plassen. 

Men man vet jo ikke i gamle hus.

Og nå er jo dette huset enda eldre enn det er.

Det er jo bygd av material fra en gammel tyskerbrakke.

Altså ennå en skummel verne grunn, rene krigsminnet jo.

Derfor fant jeg ut at jeg ikke kunne ta noen sjanse.

Jeg måtte kamuflere den.

Men det var ikke så lett.

Egentlig virker den ganske grei å gå både opp og ned i. 

Men når man skal begynne å kamuflere med teppe, da er ikke alt like rett og beint.

Nå er trappa kamuflert i en fargerik drakt!

Ved hjelp av et fargerikt språk jeg for alt i verden ikke vil dele med dere.

Men jeg tror den ble fornøyd.

Nå har jo noen ramla i den trappa, men heldigvis uten varige mèn.


Selv om trappa er blitt mykere å ramle i, så fant jeg ut at en liten advarsel på døra kunne være greit.

Det hender jo av og til at man har det travelt med å stå opp.

Særlig når man skal ut og reise.

Av en eller annen grunn så er jo avreiser for det meste i gryotta på morgenen.

Så skulle det hende sånn at tida var knapp så kan man røske med seg en koffert i fallet.

Egentlig en hendig lagringsplass for sånne.

Men nå bør jo sånne pakkes litt før da har jeg lest og hørt et sted.

Altså kofferter.

Loftstrappa skal pent få stå der den står, det har den gjort nesten like lenge som jeg har levd.

Og det er lenge det.

Det får da være nok at man skal se om man finner senga på natta, uten at man må finne trappa først.

Det sier jeg bare.

 

Ha en nydelig dag og helg, enten du har loftstrapp eller ikke.

8 kommentarer
    1. Jeg har kjellertrapp jeg 🙂 Og den er gammel den også. Men om den er like gammel som huset vet jeg ikke. Og jeg tviler på at huset mitt er bygget av krigsmaterialer.
      Men du skriver noe viktig altså…..det å verne gamle bygg og gjenstander, det er visst mye gjevere enn å verne mennesker som faktisk er levende her og nå. Veldig leit det der, og ikke minst, tankevekkende!
      Du fikk satt ord på ting her ja 🙂
      Og trappa er nok bedre å falle i nå med det myke teppet, selv om det å falle ikke er noe mål 🙂
      Ha en herlig fin lørdag ♥ Klem

      1. Tusen takk 😀 Ja det var et sabla prosjekt… var jo en sånn teppeløper som ikke hadde mye å gå på og masser krinkelkroker.. men ble slett ikke verst 😀 Takk det samme til deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg