Kanskje det var en oppfordring om “å hute seg inn” på bloggen.

Men det var det ikke.

Du finner dette skiltet på tur inn mot Stamsund.

Så vil du se, så hut deg inn HER.

Jeg har aldri vært i Stamsund kirke.

Men det har min kjære.

Jeg er i alle fall sikker på at man er velkommen inn der også.

Vakre blomster utenfor kirken.

Mot en ikke mindre vakker bakgrunn.

Skjønt naturen har vel ingen baksider…?

Eller har den det ?

Stamsund har sett litt “siten” ut i noen år.

Men nå syns vi den gamle, gode gløden er tilbake.

Om dette er baksiden på disse flotte buene, vet jeg ikke. 

Det er i alle fall ikke noe å si på den andre siden.

Der den speiler seg, stolt og vakker i vannet. 

Faktisk ganske så innbydende romantisk.

Syns ikke du også ?

På andre siden av broa, finner du Skjærbrygga.

Den kan du lese mer om, hvis du klikker HER.

Vi hadde ikke tid til å stikke innom selv.

Så det ble bare bilder og blikk.

Denne gangen….

Det var ikke tid for Hurtigrute nede på kaia.

I følge min kjære var det ikke akkurat produksjon av Parfyme som foregikk her i sin tid.

Det var ikke derfor min kjære bare satt og smilte i bilen.

Hun har jo gått på Ungdomsskolen i Stamsund.

Så det våknet nok noen minner fra ungdommens dager.

Smilende minner skal vi ta vare på.

 På vår ferd gjennom Stamsund, kunne ikke vi unngå å se denne. 

Det skrev jeg om i et annet innlegg, som du kan lese HER