Enden på noe, er begynnelsen på noe annet….

Nå går årets ferie i Lofoten mot en ende.

Sommeren er jo slett ikke over enda .

Fant frem et innlegg fra i juli 2018.

Kanskje får vi noen sånne dager.

Neppe med samme innhold.

Men med samme sola.

Fortsatt God Sommer.

Sola ho skin i fra skyfri himmel.

Det glitra i løv’ i fra bjørka og lønn.

Det koka i skolten, e’ bi’ næsten svimmel!

Mæn klaga no ikke – me’ sukk eller stønn.

E’ går dær å tænk på kor sommaren va’.

Når snørrdråpan hængt i blåfrosne næsa.

Sjøl stemora gjømt sæ bak greiner og bla’.

Mæns folket i sør både svetta og pæsa.

Vi måtte no tell å få tak i nå planta.

Taket på teltet det leita vi fræm.

Telltakets løst hadde svekta og skranta.

Tell sola ho kom og fekk varmen igjæn.

Mæn trur du at gamlingen tørna i varmen? 

Når sola ho steike som værst hær i nord!

Da fær han med hænger og fyll opp tell karmen.

“No kan vinteren komme”, han baintes og svor!

Kjærringa smiler og e bærre gla’.

Vafla og kaffe ska’ gubben nå ha!

Han svetta på langs og han svetta på tværs. 

Når vedsækkan læmpes og no ska’ tell pærs.   

Mæn ætterpå e det jo bærre hærlig.

Då sett vi i teltet og snuse inn dufta.

Da kan vi bli yr og bittelitt kjærlig.

Me’ eimen av bjørkved og blomster i lufta.

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

8 kommentarer

Siste innlegg