Når du fanges i øyeblikkets stillhet.
Akkurat i den stunden månen gir deg sitt ja.
At den er der.
For deg alene i denne stunden.
Der du kan høre gjenklangen av egne tanker.
I stillheten som rommer minner om barnestemmer og latter.
Som en gang skapte liv og røre mellom brygger og smug.
Mens hammerslag og øksehugg lød som musikk i fjæra.
Månen var der da også.
Lyste over de staute menn.
Med frosne hender og kalde føtter.
Som formet hver planke til vakre båter.
Båter som speilet sin egen skjønnhet i sjøen.
Fra lyset av månen.
Den samme månen som fanget stunden.
Den gang som i dag.
Bilde og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat
14 kommentarer
Nydelige ord, Jan – og i tillegg et vakkert bilde! 🙂 klemmer
Tusen takk skal du ha. Kjørte innom i lørdagskvelden på tur fra gatekjøkkenet med litt lettvint kosemat 🙂 Klem
Poetisk vakker tekst og et nydelig bilde 🙂 Månen får med seg mye den..både fine og triste ting <3 Ha en fin kveld <3
Tusen takk og veldig sant. Takk det samme… selv om kvelden er forsvunnet for det meste <3
Nydelig tekst og så vakkert motiv. Det passet så fint sammen 🙂
Tusen takk snille du 🙂
Ja, nydelig både ord og bilde.💜
Tusen takk 🙂
Så flott om den gang og nå som veves sammen. Man blir fort minnet på den gang når man går sånn 😊 Vakkert.❤️
Tusen takk. Av og til så føles det litt ekstra på den måten 🙂
Den gang som i dag <3
Nydelig 🙂
God mandag og god 1 februar! klem
Nettopp. Tusen takk og takk det samme til deg 🙂 Klem
vakkert :=)
Tusen takk 🙂