Når du fanges i øyeblikkets stillhet.
Akkurat i den stunden månen gir deg sitt ja.
At den er der.
For deg alene i denne stunden.
Der du kan høre gjenklangen av egne tanker.
I stillheten som rommer minner om barnestemmer og latter.
Som en gang skapte liv og røre mellom brygger og smug.
Mens hammerslag og øksehugg lød som musikk i fjæra.
Månen var der da også.
Lyste over de staute menn.
Med frosne hender og kalde føtter.
Som formet hver planke til vakre båter.
Båter som speilet sin egen skjønnhet i sjøen.
Fra lyset av månen.
Den samme månen som fanget stunden.
Den gang som i dag.
Bilde og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat
14 kommentarer
Nydelige ord, Jan – og i tillegg et vakkert bilde!
klemmer
Tusen takk skal du ha. Kjørte innom i lørdagskvelden på tur fra gatekjøkkenet med litt lettvint kosemat
Klem
Poetisk vakker tekst og et nydelig bilde
Månen får med seg mye den..både fine og triste ting <3 Ha en fin kveld <3
Tusen takk og veldig sant. Takk det samme… selv om kvelden er forsvunnet for det meste <3
Nydelig tekst og så vakkert motiv. Det passet så fint sammen
Tusen takk snille du
Ja, nydelig både ord og bilde.
Tusen takk
Så flott om den gang og nå som veves sammen. Man blir fort minnet på den gang når man går sånn
Vakkert.
Tusen takk. Av og til så føles det litt ekstra på den måten
Den gang som i dag <3
Nydelig
God mandag og god 1 februar! klem
Nettopp. Tusen takk og takk det samme til deg
Klem
vakkert :=)
Tusen takk