Sola ho skin i fra skyfri himmel.
Det glitra i løv’ ifra bjørka og lønn.
Det koka i skolten, e’ bli næsten svimmel!
Mæn klaga no ikkje, med sukk og med stønn.
Når sola omsider bli’ sprætten å yr.
Då ha’ vi lov tell å gå overstyr.
Riv a’ oss lørvann, sætt kroppen på stas.
Kvit som en nysny i metten av mars.
Æ går dær å tænk på kor sommar’n va’.
Når snørrdråpan hang i blåfrosne næsa.
Sjøl stemora gjømt sæ bak greiner og bla’.
Mæns folket i sør både svetta og pæsa.
En sommer i stillongs å heimstrekka læsta.
Tvinga fræm bønn i frå fleire enn præsta.
I blanda bainnskap som reine refrænga.
Då hadde vi løst tell å hold oss i sænga.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
10 kommentarer
Som alltid flott poesi fra deg..og med vakre blomsterbilder til ble det en fin “opplevelse”.. Jammen gått for den tida fra Bjørka ble grønn..til det nå så vidt har begynt å gulne..God helg :))
Tusen hjertelig takk 🙂 Og god helg til deg også 😀
Du er flink med å leke med ord. Du kan dikte om alle tingene som omringer deg:)
Tusen takk 🙂 Det er koselig å holde på med ord, ikke alltid like lett, men moro er det 😀
Det ble ikke helt den sommeren du hadde tenkt værmessig? Fine dikt klarer du å lage uansett,og om hva som helst 🙂 Herlig!
Klager ikke på årets sommer 😀 Tusen takk 😀
Herlig og det kommer SOMMER til dere også, gikk litt trått men men.
Sommeren i år har vi ikke noe å klage på,, var litt kombi idet diktet,, på fjoråret og i år 😀
Artig opplevelse 😀
Så vakre ord og bilder ;o)) Denne sommeren har så langt vært fantastisk, litt hett innimellom men ikke sånn at det er noen grunn til å klage. Jeg har jo min ferie nå, og nyter hver eneste dag, selv nå som det regner litt.