Glimt imot høst

Det glimter til mellom steiner og kratt.

Naturen farger sin egen drakt.

Sommerens sødme har oss forlatt.

Det går imot vinterens iskalde natt.

Alt som var så sprelskt og sprettent.

Krølles sammen, snurt og grettent.

Enda glinser fargene snertent.

Fjellsida ruver så stolt og ertent. 

Den favner om deg med kjærlighet.

Selv om du ikke aner og vet.

De er der alle, hvert minste strå.

Hver mosedott, så gammel og grå.

Når solen skinner med latter og glede.

I skodde og regn med harme og vrede.

I høstens kjølige fargeprakt.

Når vinteren brer sin snøhvite drakt. 

Den er der for deg i evig lykke.

Naturens vidunder, det vakreste smykke. 

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Bildene er tatt i nærområdet til Rognan Sentrum

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg