De er der.

Men på langt nær så mange som før.

Nesten sånn at vi savner måkeskrik i morgenstunden. 

Denne karen var veldig på vakt.

Den satt rett utenfor sløyebua og passet på.

Havets renovatør skulle ha full oversikt.

Ble den forstyrret, så tok den ikke lange turen bort. 

Vi hadde ikke tenkt oss ut på sjøen i dag.

Liksom første dagen her.

Da hadde vi lyst å ta det litt rolig.

Men det kunne jo ikke måsen vite. 

Sakte du svømmer og skuer og våker.

Kanskje du drømmer om truende kråker.

Drømmer om reir og egg som blir ranet.

Enda så ivrig du voktet og spanet.

Unger som drepes av minken og rever.

Trusler og farer i  livet du lever. 

Det nytter vel ikke å filosofere for mye.

Krabaten var ikke veldig sugen på informere.

Ikke det at jeg vare veldig pågående.

Ikke annet enn med å knipse bilder!

Men det var antagelig nok! Da snudde “han” stjerten til.

Og satte inn turboen. Kanskje det var en “hun” ?

Jaja, det får jeg aldri svar på.

“Si meg, er du en hun eller en han”,,,

Det spørsmålet tar jeg ikke sjansen på.

Verken ovenfor Måser eller Mennesker. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat