Omtrent sånn så Rognan ut da vi giftet oss og bodde i Asker.

Jeg skal ikke kommentere så mange detaljer.

Men bak til høyre er Herredshuset, eller Rådhuset.

Min kommende arbeidsplass er ikke bygd ennå.

Den skulle komme på tomta på “denne” siden av veien fremfor Rådhuset.

I mai 1972 vendte vi nesa mot nord igjen.

Les gjerne siste innlegget om Mitt Liv – klikk HER

Dette er nok den viktigste grunnen til at vi ville nordover.

Vår førstefødte.

Dessuten at jeg hadde fått jobb i en helt ny kolonialforretning.

Timingen var perfekt.

Bortsett fra at byggingen av butikken ble forsinket.

Men jeg er sikker på at alle entreprenører jobbet på spreng.

Men dagen kom.

Det var ikke tvil om det var forventninger i lokalsamfunnet.

Ferskvaredisker og Grill varer fristet…

Det var ikke det at stedet manglet butikker…

Her er et par eksempler på “de største konkurrentene”!

Både Cop’en og han Olav Tore vare vel etablerte forretninger. 

På åpningsdagen vokste køen utenfor.

Jeg skulle egentlig stå i fiskedisken.

Men da døra ble åpnet, ble jeg bokstavelig talt “fanget” i en heftig folkemengde.

Jeg tror det tok en time før jeg klarte å buksere meg inn bak fiskedisken.

Kopi av avisbilder fra den tiden er ikke det beste.

Det gir likevel en viss historisk nostalgi.

Her var det et variert utvalg av kjøretøy.

Jeg nevnte ovenfor at “timingen var perfekt”.

Bygget fikk alle “de statlige etater” som leietagere.

I første etasje var postkontoret.

I andre etasje Lensmannsetaten, Ligningskontoret og Trygdekontoret.

Hvor er de i dag… ?

Det er bare kolonialen som holder stand i de samme lokalene.

Den første tiden drev Jacob og Ruth butikken sin på Fauske også.

Hver morgen kom Jacob  kjørende i den orange VW bussen full av meierivarer.

Det måtte være en utrolig hektisk tid for ekteparet.

Men Jacob var Kjøpmann med stor K.

Derom hersker det ingen som helst tvil.

Det tror jeg alle leverandører ville skrevet under på.

Her gratuleres Jacob av en av hovedleverandørene – datidens Køff.

Køff Nord gikk inn i Hakon gruppen i 2004.

Her er et oversiktsbilde fra åpningsdagen.

Det kan faktisk beskrive Jacob på en god måte.

Full fart og action i butikken var det han levde for.

Vi var ikke alltid enige om metoden, men målet var det ikke tvil om.

Jeg kunne rydde på lageret, men om en kunde trengte noe der og da –

da endevendtes  alt på null komma niks.

Kundene kom alltid først.

Resultatet ble en trofast og svært lojal kundemasse.

Men jeg drister meg til å legge til – “en bortskjemt en”.

Hjemkjøringa av varer ble en daglig affære for veldig mange.

Jeg kan huske en vinter bygda snødde fullstendig ned.

Telefonen ringte i ett sett fra kunder som ville bestille varer for levering.

Da jeg parkerte utenfor butikken etter siste turen, var VW bussen fri for clutch.

Men rundt om i vår vakre bygd fantes mange fornøyde kunder.

Der og da: “En smule svette..”

Men i ettertid: “Herlige minner”.  

Her er Jacob og Jacob, senior og junior.

De nye ukeblader og tegneserier kom noen dager før de kunne selges.

Like sikkert som det skjedde, dukket unge Jacob opp.

Han fant seg en plass på lagret og “forsvant” inn i bladenes verden.

Jeg aner ikke om kulturinteressen ble skapt den gang.

I dag er det “Bodø2024” som står i fokus for han.

Om du ikke aner hva det er, så klikk HER

Her er sjefen sjøl.

Der jeg jobbet fra 1972 til januar 1978.

Ikke all verdens lenge, men en spennende periode i livet.

Det var en spennende periode for bygda også.

Standard Telefon og Kabelfabrikk åpnet i 1972.

Nordlandsbanken etablerte seg på stedet.

Sponplatefabrikken var truet av nedleggelse.

Skipsverftene jobbet i tøffe tider…. 

Jeg er svært takknemlig for de minner og opplevelser jeg fikk.

En ekstra takk til Kari Normann som har bidratt med bilder.