Nå har jeg ikke blogget på en god stund. Men nå ble jeg “sparket på skinneleggen”, av Frodith. Så da måtte jeg bare børste støvet av både blogge-blikk og blogge-taster. Temaet er gitt i hennes innlegg, som du kan lese om du klikker HER
Tomme benker, ingen krenker.
Men om de lengter, og bare venter –
– det vet vel ingen av deg og meg.
Men om vi finner den på vår vei –
Da blir vel benken slett ikke lei –
– om vi setter oss ned og tenker.
Her kan vi sitte som denne krabat.
Mens tankene svirrer for alle vinder.
Kanskje litt sliten, kanskje litt lat?
Kanskje med drømmer som skinner.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
15 kommentarer
Fantastisk!! Og at jeg kunne få sparket litt liv i denne mesteren igjen, så herlig!! 🙂 Kjempefin løsning på første dag. Og jeg likte spesielt det med den lille krabaten på 🙂 Flott dikt også så klart 🙂 Legger deg til på linke-listen 🙂
Takk skal du ha, litt artig å kjenne på blogge-feelinga. Lykke til med utfordringa 🙂
Kjempefint skrevet og flotte bilder i Frodith sin billedutfordring 😊
Ønsker deg en superfin mandags kveld, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk skal du ha, og takk det samme til deg 🙂 Klem 🙂
Så gøy at du er tilbake, Jan! Med fine bilder og herlige ord! Gleder meg til fortsettelsen….. klem 🙂
Tusen takk skal du ha. Får slenge med så godt som jeg kan 😀 Klem 🙂
Herlig herlig, der var du jo…..Så gøy at du er med Jan – flott innlegg her…Klem 😀
Takker og bukker, klarte ikke å dy meg, så får vi se om jeg står distansen ut 🙂 Klem 🙂
Kult dikt! Vi burde sitte ned på benker for å tenke litt oftere. Kunne vært lurt det. 🙂
Ja ikke sant, det burde vi virkelig 🙂 Tusen takk 🙂
Herlig, fine bilder med dikt til og med 🙂
Takk skal du ha, kjempe hyggelig 🙂
Så veldig hyggelig med passende dikt:)
Tusen takk snille du 🙂
Herlig. Den siste krakken med gutten var jo bare så vakker. Gøy du er med 🙂