Ja du verden, årene går, og blir bare kortere og kortere. Har ikke du merket det…?

Da har du ikke passert den såkalte middagshøyden, og i alle fall ikke rullet godt over på den andre siden. Man bare klør seg i hodet, for dette er jaggu ikke lett å skjønne…. Det bare skjedde! 

Gamle biler kan pusses opp nærmest i det uendelige. Det nytter ikke med en gammel skrott, uansett hvor ung skolten føler seg. Joda, man kan bytte ut en del her og der. Men det blir liksom aldri den samme relasjonen mellom skolten og skrotten.

Som det en gang var!

Da lystret skrotten øyeblikkelig når skolten kommandere «Hopp»! Nå blir det jo ei forferdelig belastning på helsevesenet om skrotten prøver å adlyde ordren. Ja bare se det for deg… når man flater ut med lemmer i alle himmelretninger. 

Så dukker sånne sprudlende utsagn som dette opp…. Ja du må ikke snakke. «In the hair… du liksom». Hvor fanden er det, om man kan spørre? Den sprudlende og ungdommelige skolten, er ikke akkurat bosted for noen hår prakt! Da er det andre kanaler i den selvsamme skolten som har tatt opp konkurransen.

Men man må bare være takknemlig for at skolten kan tenke tanker, og skrotten kan få sine skavanker. Da er man i live…. Og kan registrere at årene bare blir kortere og kortere der de raser avsted.

Det er bare å henge på – lykke til!

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat