Hvor bærer den hen, hvor fører den frem?
Denne tid så uendelig rar, hvor spørsmål er svar.
Hvor alt som var sant, bare glapp og forsvant.
Det er vondt å vente, når alle er spente.
Når vi ingenting vet, med en sikkerhet.
Den forbannede makt, som kun eier forakt.
Som stjal deres veier, som friheten eier.
Vi sender ut bønner, med tårer som strømmer.
Men neppe vi skjønner, selv i blodigste drømmer.
Den grusomme sannhet som blør på vår jord.
Jeg legger ut to bilder til fra samme utkjøringa som bildet over er tatt fra.
Alle tre bildene er tatt på samme sted.
Altså verken Setsåstigninga, eller i Øverbygda.
Dette til ære for de som spekulerte på hvor dette var
Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
12 kommentarer
Vakkert og sårt <3
Tusen takk <3
Dessverre blir det sånn når det gale menn som styrer
. Du skiver nydelig , traff rett på akillesen
.
Tusen takk kjære deg, og veldig sant <3
Vakkert og trist på samme tid! Og skremmende…..
god klem 
Blir noen slike tanker i disse dager <3 klem
Vakkert skrevet <3
Denne tiden – skremmende og trist
Tusen takk. Gode tanker inn i søndagen
Kjempevakkert og rørende

Ønsker deg en kjempefin søndag

Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk og veldig takk det samme.. selv om søndagen er veldig på hell
Rørende ord og fin mandag til deg…aner ikke hvor på veien dette er jeg!
Fantastisk godt skrevet.