Da var første natta unnagjort.

Dagen kom med mange forventninger.

Du kan lese om reisa og hvor jeg har havnet, om du klikker HER.

Jeg “banker i bordet”, når jeg sier jeg har vært heldig med helsa.

Noen få dager med sykemelding gjennom et langt liv.

Det er sjelden jeg har tatt en pille for noe som helst.

Men så må jeg samtidig innrømme at jeg ikke er flink til å lytte på kroppen.

Der har jeg mye å takke min kjære for.

Som følger med og tar meg i nakken når det blir for ille. 

Nå er jeg her, på Nordtun HelseRehab.

Det var ingen drøm, men en realitet, når jeg kom ut i gangen fra rommet mitt.

Hva ville møte meg på denne første dagen ?

Jeg prøvde å gjøre meg litt kjent i bygningen.

Det kan være greit, selv om det er lett å finne noen å spørre.

Gamle stabeiser av gubber, vil jo helst finne ut av ting på egen hånd.

“Ikke komme her og komme her….”

Jeg er nok ikke bedre enn mange andre….

Spisetider er viktig å få med seg.

Det tok jeg til og med bilde av.

Ja.. bare sånn for sikkerhets skyld!

Det gikk greit å lokalisere spisesalen også.

Her merket man korona reglene ganske fort.

Alle hadde faste plasser merket med navn.

Spritdispensere finnes overalt.

Det mangler ikke på variasjon i påleggs veien.

Alt ordnet i små porsjonspakker.

Også en konsekvens av pandemien.

Men det ser tiltalende ut, og er både lettvint og sikkert positivt for forbruket.

Navneskiltet er også tiltalende.

Sånne små ting betyr faktisk ganske mye.

Man blir heldigvis aldri for gammel til å sette pris på det. 

Jeg blir visst aldri for gammel for å få formaninger hjemmefra heller.

Min kjære er hyppig i sine gode og velmente innspill om at jeg må huske å spise.

“Du har bare å passe på at du ikke kommer hjem som et beinrangel.”

Nemlig!

Nå har jeg til og med tusket med meg litt nødproviant på rommet.

Sånn for sikkerhets skyld.

Jeg dro jo med meg en liten vannkoker i kofferten.

Her tar jeg ingen sjanser 😀

Sjansen for avmagring er nok svært liten.

Det er bare å ta en titt på ukes menyen.

Da blir det ganske så åpenbart.

Her skal det stelles godt med klientellet. 

Første dagen blir sånn “undersøkelses dag”.

Her tar jeg heller ingen sjanser.

Her legges avtaler inn både på telefonen og manuelt i boka mi.

Jeg har aldri likt å komme for sent til møter eller avtaler.

Så da akter jeg ikke å begynne med det her.

Avtalene gikk helt greit.

Både laborant, lege og fysioterapeut var flotte og greie mennesker.  

Avslutninga med fysioterapeuten ga bud om dager som kommer.

Men jeg gleder meg.

Veldig. 

Takk til deg som tar deg tid til å følge meg på denne ferden.

Jeg deler denne Klemmen med dere.

Den fant jeg i inngangspartiet her.

Tusen takk alle sammen!