I dag har jeg lagt ut et innlegg om “Lyset og skygger”.

Da passer det særdeles godt å smelle til med et innlegg til:

“Hvor jeg soler meg i glansen av Kokkejaevel”.

Jeg har sagt noen ganger at jeg har lagt bloggen i stabilt sideleie for en tid.

Men så “klør” det smått i taste fingrene.

Ikke har jeg klart å google meg til noen vaksine eller medisinering for det.

Det blir slett ikke bedre når et impuls innlegg sparker meg opp på lista!

Bare se her…

Slett ikke verst å havne i et så celebert naboskap. 

Selv om det bare var flaks at jeg rakk å registrere øyeblikket, før det var over.

Jeg skal ikke påstå at det ga et himmelsk kick.

Men moro var det, så lenge det varte.

Selv om jeg er en gammel kaill, så tåler jeg nok sånne opplevelser!

Jeg er da Nordlending, for farsken!

Bare det ikke blir for mange av de!

Men jaggu skjedde det samme i dag!

Om det var i “skyggen” eller “lyset” av mitt innlegg, vet jeg ingenting om.

Du allmektige sier jeg bare…

Sporadiske hobbybloggere som meg bør vite sin plass!

Nemlig.

Jeg har ingen ambisjoner å henge å dingle der oppe i de øvre regioner. 

Ikke det at jeg plages av høydeskrekk.

Men jeg er jo en liten sprett av en gubbe.

Som er vant til å ha nærkontakt med golvet!

Dessuten er ikke jeg den som ser oftest innom den berømte Altaværingen.

Men det hender.

Og det hender jeg får referater, av og til.

Fra av andre.

Men det er garantert gjensidig!

Altså, IKKE referatene, men bloggbesøkene!

***********

Nå nei….. Her er ikke mer av Topplisten.

Nå skal jeg legge meg til ro der jeg hører hjemme.

Sågar kanskje krype tilbake til det stabile sideleiet.

Jeg er jo student jo….  

Og nå starer vårsemestret ganske så snart.

Men takker og bukker.

Det var artig å kjenne ferten av Kokkejaevelen, en stakket stund. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat