I går  kveld hadde vi en tur innom kirkegården.

Vi skulle sette lys på graver.

I et vakkert måneskinn.

Det er mange tanker som kommer da.

Det førte til disse små versene…

Kjenner du rommet som fylles av tomhet.

Som klemmer seg tett som en trengsel av tvang.

Kjenner du gleden som druknet i visshet.

Som sluknet i lyden av avskjedens sang. 

Det kjennes som veiens, uendelig ende.

Som livet har mistet sin retning og kraft.

Kan utslitte krefter, virkelig vende.

Og spire en vår, slik som løvtrærnes saft. 

Det finnes skyer på alle sin himmel.

Det finnes sorger der glede er skapt.

Grip den og farg den, i vakreste minner.

La tomheten fylles av det du har tapt.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat