Se hvor det frister alt der ute,  bakom ei skitten og gammel rute.

Vingene spriker i lyst og lengsel, tvinge seg ut fra dette stengsel.

Fly mot verdens vakreste lyster, langs fjell og vidder og solrike kyster. 

Livets gave er lengselens mot, fanget du det før livet forlot?

Se denne skjønnhetens fristerinne. Er det denne du gjerne vil finne?

Spre dine fargeglade vinger, føle på lykken og se hva den bringer?

Hvem kan fortelle og hvem kan si? Hvem kan spørre og hvem kan gi? 

Det er dine vinger som flytter på deg. Hvor de deg bærer, det vet ikke jeg. 

Hva er det jeg ser på de grønneste blader? Flagrer du her dine siste dager ?

Midt blandt potetenes enkle valører. Farger du dagen med dine kulører.

Det enkleste kjære og evige nære. Det valgte du visst, at du aldri kan lære!

Kanskje det er bare slik det skal være? Et liv i mot døden i kjent atmosfære. 

I går skrev jeg om rydding etter mamma og pappa. Da fant jeg mors- og farsdagskort som jeg hadde gitt dem da jeg gikk på barneskolen. Om du ikke fikk med deg det, og har lyst å lese, så kan du klikke HER – Ha en nydelig helg og sommer.