“To live or to die”
Jeg tror i alle fall det, at det var det eneste, lønna vår! I alle fall her i bygda. Men jeg kan jo ta feil, det blir i så fall ikke første gangen, og neppe siste heller.
Det er jo litt skummelt å sitte med makten over liv og død, selv om det gjelder et skarve tre. Men denne lønna har jo fulgt meg siden jeg var en pjokk på under 10 år – og DET er lenge siden! Som dere kan lese ved å klikke på linken under, så har dette dilemmaet vart en stund, nemlig.
https://dedicat.blogg.no/leve-eller-do.html
Men som dere ser av bildet over, så var alderdommen så langt fremskredet, at det begynte å bli et spørsmål om en kontrollert avlivning, eller ikke. Der er vi litt heldige vi gamlinger. Vi er ikke akkurat like presset, uansett hvor skrukket og sprukket vi kan være. Selv om det KAN føles sånn av og til, når politikere snakker seg varm om den truende Eldrebølgen! 
Men når det ble som var, så er det godt å ha gode naboer med kompetanse og utstyr! Jeg har jo klatret mer enn en gang i denne lønna, men fikk aldri lov til å ha med meg motorsag og sånne skumle greier.
Men det ble mange artige episoder av det, som du kan se en av her. Nå ble dette siste gang jeg fikk gjøre sprell som det der!
Det blir nemlig ikke så lett å klatre, når det ser ut på det her viset! Det tar litt tid å venne seg til… men jeg må vel ta meg sammen og få tatt vare på restene. Minnene skal jo varme på mer enn en måte i dager som kommer.
Det gjorde det i alle fall når det nest siste av tuntrærne våre endte sine dager, nemlig vår prektige hengebjørk. Det begynner å bli en ti, tolv år siden. Nå er de borte, alle som en. Da er det bare meg igjen, som kan huske den dagen jeg dro alle disse, og mange fler, på ei vogn fra Jernbanestasjonen og hjem. De kom jo reisende fra Trøndelag, alle som en. Det var tungt for en liten krabat den gangen – men jaggu ble det litt tungt for en gammel krabat også, akkurat nå.
Men som sagt, intet varer evig, nemlig, verken trær eller krabater!
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Det blir i hvert fall mange gode minner og mye varme etterpå:)
Ja, sånn blir det. Og det er det tryggeste, når storm og uvær kan finne på andre sprell.
Så synd! Minnene har du, og denne varmen blir nok ekstra god. 💕
Man får trøste seg med det 🙂
Mye varme og minner fra den der 😀
Ikke så rent lite å ta vare på etterpå. Ble tre lass med bare kvister. Men så blir det enklere til neste år, for den produserte over 15 sekker med løv 😀
Dette innlegget hadde jeg jo ikke fått med meg, Jan! 🙂 så treet måtte vike altså…! Mange gode klatreminner i det…. – og nå kan du vel varme deg på den neste vinter! 🙂 klemmer