Ja, sånn lyder det i den gamle salmen av Grundtvig/Lindemann. Jeg ser jo at enkelte steder i landet har byttet ut “gammelt hus” med “ustelt hus”. Det kan man faktisk ikke gjøre her på vårt lille sted. Til venstre i bildet ligger Menighetssentret, som i sommer er malt og shinet av en flittig dugnadsgjeng.

Det gamle bårehuset er revet, og det nye er i ferd med å reise seg i skråningen ned mot den nye delen av kirkegården. 

På oversiden kan man se hvordan bygget kommer til å bli. Kontrasten til det gamle er enorm. 

Når vi var en vannerunde i går, så var det litt trist å se dette synet ved en av vanningsstasjonen på den nye kirkegården. Men det kan selvsagt ha sine naturlige årsaker. 

Det er i alle fall godt tilrettelagt for sortering av avfall.

Kirken den er et gammelt hus, men den er slett ikke ustelt her. Det begynner å bli langt mellom gravene på den eldste delen av kirkegården. Det er jo i hovedsak den nye delen som brukes. Der finner man jo flere kjente enn i sentrum en lørdags formiddag.