Kjente du livet, som var som et endeløst hav.
Som daler og fjell i søkk og i kav.
Som brønnen du øste utrettelig av.
Kjente du livet, som lå som en vid åpen bok.
Med alle de veikryss og valg som du tok.
*******
Kjenner du livet, som vann mellom åpne hender.
Som snøen føler mot sol som brenner.
Som dager svinner i egen kalender.
Kjenner du livet, hvor tanker fylles av minner
Livet vil kjenne, når tiden forsvinner.
Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat
10 kommentarer
Fint skrevet.
Tusen takk 🙂
Jeg ble veldig rørt. Vakkert skrevet. Du er en følelsesladet mann. En god en:)
Tusen takk snille du. Du er et flott menneske 🙂
Dette var kjempefint og vakkert skrevet ❤❤❤
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Tusen takk skal du ha 🙂 Takk det samme <3
Så nydelig, Jan – tusen takk 🙂 klem
Tusen takk skal du ha, klem 🙂
Utrolig vakkert dikt Jan. Livet ❤
Vakkert! <3