Klemmer som skremmer…

Da var vi ferdig, bestukket og klar.

Skrotten har nå blitt sertifisert.

Alle de stunder og spørsmål som var.

Om alt som var skummelt og infisert.

Nå letner det litt i håp og i tanker.

Det kribler som tonen i gamle sanger.

Nå retter vi ryggen og slår ut med håret.

Klasker lettsindig med latter på låret.

Hva passer vel bedre enn denne prosess.

Shine opp bilen helt uten stress.

Kjøre den frem til det sier stopp.

Ta med ut, min vaksinerte kropp.

Madammen, min kjære.

Ville der være.

Sitte å kjenne på børstene klemme.

Tenk at savn etter klem er så stort.

Jeg vet ikke helt om jeg hadde tort.

Der var de borte, bil og madam. 

Bak børster og sprut av såpe og vann.

Herrefred for et bulder og brak.

Jeg står der og måper, blir nesten spak.

Tenk om den klikker og klemmer for hardt ?

Jeg stirrer og kikker, men tenker så klart.

Dette går bra, hun er sertifisert.

Dumme meg som blir SÅ fasinert. 

Jeg skotter og ser på alt det som skjer.

Filmer og knipser, mer og mer. 

Da var det over, brått ble det stille.

Det gikk jo bra, som jeg håpte det ville.

Frem kommer bilen, skinnende blank.

Der sitter madammen, uten skavank.

Nå er vi klare for andre klemmer.

Sånne som varmer og slett ikke skremmer. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#korona #covid19 #vaksinesertifikat #koronavask #bilvask

 

18 kommentarer

Siste innlegg