Dette vinduet står i den gamle tyskerbarakka som rommer “Blodveismuseet” på Saltdal Bygdetun.  Blodeveien går like forbi, og er en del av av E6 før den ble lagt utenom Rognan Sentrum. Det er likevel en ubetydelig omvei om du har lyst å kjøre innom for å ta en titt. På Wikipedia kan du lese dette om Blodveien, bare klikk HER.

Bygningen er original fra krigens dager, og basert på lemmer.¨Selv Kong Harald har vært innom, det kan du lese ved å klikke HER. Jeg har også laget noen naturbilder fra selve Blodeveien, de finner du ved å klikke HER.

I dag har Saltdal Kommune 4640 innbyggere. Under krigen var antallet krigsfanger det dobbelte av dagens innbyggertall. Om du har interesse av å lese om Saltdal Kommune, så kan du klikke HER

Det var grusomme handlinger som skjedde i våre nærområder. Totalt var det 18 fangeleirer spredd i bygda vår.

Her er en modell av en av fangeleirene. Det ble skapt mange usynlige bånd mellom fastboende og fanger, og det fortelles mange historier om dette. Saltdal kommune har vært vennskapskommune med Nis i Serbia i mange år. 

Mange krigsfanger hadde kunstneriske anlegg, og mange viste takknemlighet til lokalbefolkninga.

Det var et blodslit, og med livet som innsats å bygge vei med håndmakt.

Livet innenfor portene i fangeleirene var slett ikke bedre. Piggtråden er noe jeg alltid vil forbinde med tvang og urettferdighet.

Det er en kjennsgjerning at Jernbanen ville kommet i alle fall til Narvik om krigen hadde vært et år eller to til. Men det er knapt en bisetning i gleden over freden, når den kom til landet.

La oss ikke glemme, men ta til oss disse viktige ordene fra Arnulf Øverland.

Ta gjerne turen innom Saltdal Bygdetun om du er i området, det kommer du ikke til å angre på 🙂