Hva er best av 10 gubber i hånda enn 1 på taket…?

Ja si det, forteller historien ikke noe om.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når kåken var malt, ble det plutselig klart.

Nesten fullstendig komplett åpenbart.

Taket og trappa du ser mitt i mot.

De var nesten fastgrodd på egen rot.

Det er bare sånn når man begynner et sted.

Da blir det bråstopp på fritid og fred !

Se bare sjøl om du tviler mitt ord. 

Da er det bare å mote seg opp.

Klatre i stige til høyeste topp.

Ligge langflat å åle på magen.

Med hammer og brekkjern, ja også med sagen. 

Her går det unna med fryd og gammen.

Nede på gresset står selvsagt madammen.

Hun mener bestemt at hun passer på meg.

Men egentlig står hun og knipser i vei.

Men det må innrømmes at det var jeg.

Som sa sånn forsiktig: “Ta bilde av meg”.

Sitte på taket og  sjølfokusere.

Vifte med drillen og nærmest posere !

Trenger jeg virkelig si noe mere …?

Jeg må bare innrømme at det dukker opp minner der oppe på taket.

Taket er over uteplassen til min kjære mamma og pappa.

Her var det liv og røre hver sommer..

Fullt hus og stormende jubel.

Trappa som min pappa har laget, har tålt noen skritt.

Men det er intet som varer evig.

De skrittene er borte.

Nå er også trappa borte.

Ny trapp klar for nye skritt.

Men jernristene min far har smidd og sveiset, holder ennå.

Hvem vil sette sine spor her i fremtiden… ?