Denne står utenfor Saltstraumen Hotell.

Ho sett dær og stirra, med blikk i mot sør.

Iskald og naken, sjøl om det snør.

Ka e’ da som skjules i tanka og sinn?

Håp eller længsel , tåra på kinn?

Ho sett dær så stille, og kræv’ ingenteng.

Kanskje det spirer den tanken VI treng?

Denne finner du i Bibelparken i Vesterfjæra på Rognan.

Så vakker, i ramme av snø og fjell.

Symbol på en kvinnekamp på hjell?

Kunne hun snakke, fortelle og si.

Ville du da bare gå forbi? 

Se bare litt, bare en gang til.

Kan det vel være det minste tvil?

Et symbol på at både land og vann.

Er skapt for å ære HVER kvinne og mann. 

Denne står også utenfor Saltstraumen Hotell. 

Høyreist hun rager som snødekte fjell.

Stolt som de mange som reiste seg opp.

Kampen som startet må ikke ta kveld.

Faner og flagg må heises på topp.

Verden blir mindre, men uretten øker.

Hold fast i de hender som lengter og søker. 

Denne står utenfor Nordlandssykehuset.

De bygde vårt land til velmaktens tinde.

Fra de harde tider for mann og kvinne.

Men vi må ikke bygge oss inne.

Grusomme skjebner vil aldri forsvinne.

Grenser kan stenges, men aldri i hjerte’!

Løft håpets fane mot urett og smerte!

Jeg lagde jo et lite “mimreinnlegg” om den 8 mars i 2017, det kan du lese om du klikker HER

#åttendemars #frigjøringskamp #8mars #urett