Livenes mystiske, svingete veier.

Hva kunne vi ane ved livets start.

Annonsørinnhold

Nærmer seg slutten: Januarsalgets beste kupp

Det er jo mot fremtiden hjertene lengter.

Det ville hver sjel med sikkerhet svart.

Hjertene banker med iver og lengsel.

Mot drømmer som svever mot himmelens hvelv.

På veiene møtes det frihet og stengsel.

Det vet de som lever et liv i mot kveld.

Måtte vårt hjerte i vandringens hunger.

Fylles av glede for venner så kjær.

Ikke med hulrom som knuger og runger.

Som fylles av glemsel for de som var nær. 

Lyset kan vise oss veien og lede.

Lyset kan blende og føre oss vill.

La det få skinne på det som vil glede.

Slipp aldri de selvgode kreftene til. 

Lysene lever jo aldri for evig.

Hva er det da som kan farge vårt liv?

Glem aldri hånden som varmet så kjærlig.

Som var der og støttet når vi var i tvil.

Si disse ord når du kjenner det banker.

La de få glitre som hjerter i sol.

Ha de i hjertet hvor du enn vanker.

Som kompassenes pil – fra pol til pol.

Det er så lite som egentlig kreves.

Et smil og et ord og et vennlig blikk.

Blant alle de liv som fødes og leves.

Finnes det sjeler som ingenting fikk.

Lyset må skinne på venner og kjære.

Slik at de pleies som rosenes stell.

Det ER jo det lille og ikke det svære. 

Som preger ditt liv når det lir mot kveld.  

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat