Man kommer seg alltids ut…

Når føtter`n svekta og hælsa e’ blåst.

Da nøtta det ikke å sett dær på post.

“Kle” på de’ bilen og kjør de’ en tur.

Du finn’ så mye, kor du enn snur.

La topptura flagre i den vårkalde vind.

La skiløypa glitre der den forsvinn.

Nyt det du når og det du kan makte.

Det skal du prise, og ikke forakte.

Sola glitra på fjorden mot vest.

Tretoppene strekker seg mot himmelen i øst.

Den vakre elva mot den sørvendte dalen.

Enda et bilde mot fjellet i vest, tvers over elva.

Elva ender ut i fjorden mot nord. Der isflakene er på tur utover.

Og i bilen venter min kjære tålmodig 🙂 Men hun har altså vært ute å trakka rundt hun også 😀 

 

Denne turen er ikke fra i dag, men det kunne den godt ha vært. bortsett fra at været er noe helt annet i dag.

 

Ha en fortsatt nydelig Søndag.

3 kommentarer
    1. Herlig dikt og flotte bilder 🙂

      Av og til er det godt å bare SE de herllige toppene – og rusle nede på flata 🙂 Toppene forsvinner ikke 🙂

      Ønsker deg en god mandag!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg