Mars, denne mangfoldige måneden.

Det var da jeg begynte å tråkke meg vei til drivhuset.

Tiden for såing var inne….

Minner.

Nå er ikke drivhuset der lenger.

Men været er – til fulle.

Det er jo mars, den mangfoldige.

Om noe mangler, trenger ikke alt å bli borte.

Man må bare innrette seg på en litt annen måte.

Som veldig mange gjør.

Spisebordet i stua kan brukes til så mangt.

Det er kanskje ikke like vanlig å bruke det på denne måten.

Antagelig mer vanlig å finne frem påskepynten.

Det er i alle fall en grei plass å holde på.

Når man skal så.

Det blir fort noen potter og kasser.

Problemet er å begrense seg.

Der har jeg alltid hatt et problem.

Drivhuset ble svært ofte overfylt.

Selv før prikling.

Du kan se et innlegg fra såtiden da, om du klikker  HER

Nå havner potter og kasser på et soverom.

På loftet.

Da må man begrense seg ganske så mye.

Jeg hadde sikkert en baktanke med at jeg ikke kvittet meg med alt av potter og greier.

Nå gjelder det bare å følge med.

Dusje litt vann i ny og ne.

Men det gledes.

Jord mellom fingrene og små frø som skal våkne til liv.

Spennende.