Tænk denne slask, har forsvunne igjæn.
Tårann de renn og snørre hæng.
Akkurat når det va DU som æ træng.
Kor e du, kor for du? Æ e jo din vænn!
Din sleipe jævel, æ e ikke sløv!
Du sklei neri sluken me rægnvann og løv!
Søkk neri jorda som sola i væst.
Bli borte vækk, når æ træng dæ som mæst.
Kanskje du for som røyk i mot himmel.
Æ glana og ser, så æ blir svimmel.
Æ lyse mè blålys, mæn ser ikke en skitt!
No tænke du bærre på dæ å på ditt!
Å no skjønna æ koffør du stakk.
Snart sprætt det fræm, alle slags pakk.
Hæksa, demona og daue i flæng.
Klart at du rømte fra denne gjæng!
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat.
12 kommentarer
Veldig bra! Takk for fint dikt og filosofering og relevante bilder
Koselig å lese innlegga dine!
Tusen takk og takk det samme
Det var kjempebra og sterke ord! Ikke minst kjempebra skrevet!
Ønsker deg en kjempefin søndag
Purr, purr, fra Toril og kattene
Tusen takk og takk det samme
Skjønt nå er søndagen over…
Hihi, helt herlig! Du er topp! Klem
Tusen takk
Klem
Uff da – noen kommer og noen går <3
Ja hoff,, sånn er livet,, sukk <3
Flotte ord fra deg og minneordet til Moralen
Takk
Herlig.
Takk