Mørkets svøpe

Mørkets svøpe.

Vintermørket, skygger så sorte. Alt forsvinner, alt blir borte.

Kulda kjennes i kropp og sinn. Mørket siger i kroppen inn.

Da kommer tanker som ikke var. Tanker som du bare eier og har.

Mørkets svøpe skjuler så lite. Mindre enn mange vil like å vite.


Vintermørke, iskaldt og klart. Det har så ofte blitt åpenbart. 

Livet skjørt som istapp som henger. Venter og ser og lengter.

Slippe seg ned i tusen biter. Tanker som tenkes, tanker som sliter.

Livet er ditt i den iskalde kveld. Mørket og kulda og himmelens hvelv.

 

Vinternatta sin svarte himmel. Kan gjøre deg mer enn svimmel.

Stjerner som skinner og blinker. Ser du, de smiler og vinker.

Verden er rar, den har alt og lite. Mindre og mer enn vi kan vite.

Er sinnet åpent og hjertet kan lytte, kan himmelen komme til nytte?


Finns det vår bak kulde og is? Kan mørket vike for solvarm bris?

Finnes fred for tunge tanker?  Høres hjertet når det banker?

Åpne ditt sinn og kjenn på deg selv. Du er den stjerna som skinner i kveld.

Du, bare du kan se at den skinner. Da vil du merke at mørket forsvinner. 

12 kommentarer

Siste innlegg