Alle bildene er tatt innenfor gjerdet på kirkegården på Rognan.
Se som de strekker seg mot himmelens sfære.
Så like, men så forskjellige.
Noen som kler seg nakne mot høst og vinter.
Noen som vil møte vinter like grønn som alltid.
Og noen som aldri mer vil farge en eneste årstid.
Sola forteller med styrke at det er høst.
Det glitrer i naturens fargeprakt, mens den lister seg ned bakom fjellene.
Stadig tidligere for hver dag.
Det nærmer seg slutten av et merkelig år.
“Pandemiens år”, hvor så mye ble satt på pause.
Det var stunder det føltes vanskelig å finne glede og lykke.
Tårene satt løsere enn smilet.
Vi følte alle at vi ble rammet.
En stund.
Men noen vil aldri møte et nytt år igjen.
Vi er heldige som kan gjøre det.
Det skal vi være takknemlige for.
Riktig God Helg.
Så kjempefine og nydelige bilder 🙂
Ønsker deg en kjempefin lørdag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Tusen takk, og nyt søndagen 😀
Ja. vi får bare være takknemlig for at vi lever fortsatt. Men det er mye elendighet her på jorden at noen ganger tenker jeg at de som er i himmelen har det mye bedre:)
Ja det kan faktisk gå an å tenke sånn i mange sammenhenger. Men livet er en særdeles verdifull gave som vi bare må ta vare på 🙂
Nydelig, Jan! Og vi har virkelig mye å være takknemlige for – uansett! Takk for at du minner oss på det…. god klem <3
Tusen takk og takk det samme til deg 🙂 Klem <3
Rørende….Men en ny vår kommer! Tida ble bare satt på vent….
Tusen takk og det må vi absolutt satse på 🙂
Rørende og fint skrevet, med bilder til <3
Og det er sant det du skriver. Noen møter dagene og et nytt år, og andre får ikke sjansen mer.
Ønsker deg en god søndag <3 klem
Sånn er det bare 😀 Nyt søndagen i vest på alle måter <3 klem
Så kloke ord. Nå har jeg endelig fått lest meg opp hos deg også. Så optimistisk det siste bildet der. En firkløver!!!!!
Takk skal du ha… Bruker jo å finne masse firkløver hver sommer, uten å lete så grundig. Men dette var faktisk årets første… og sikkert siste 😀