Nå er det pinadø slutt…

E’ skjønne ikke en steikandes dritt.

Sjå bærre hær kor tjukk e’ ha blitt.

Når røyken blei stumpa, det skjedd ingenteng. 

Mæn plutselig spratt det en mage fræm.

Kor kom den ifra og kor ska den hæn?

Kleann ha krømpa, men rompa blei fin.

Det sei no i hvert fall ho som e’ min.

Men rævva e’ bak og magen e fræm.

Det e’ dær e’ ska knæppe boksa igjæn.

Så e’ hæng me’ på Ole Ivars refræng. 

 

 

Mæn no e’ sykkel’n trimma og klar.

“Hold smella å flir, den e’ slætt ikke rar!”

Miljøvænnli’ vakker, å snekra og  tømra.

Sæte me treflis, så ræva ittj’ dømna.

No e’ det jaggu me’, pinadø slutt.

No ska’ flæske’ førbrennes, som tørraste krutt!

 

Mæn sig e’ sammen, me skjælvandes bein.

E’ må bærre sjå tell å komme me’ heim.

E’ stirra førrtvilt om bussen den kjæm.

Men kor ska e’ sitte å vente hæn?

Når mælkesyra e’ langt opp i panna.

Da må e’ væl sætt me’ på mælkerampa. 

 

Bilder og rim: Jan E Håkonsen/Dedicat

14 kommentarer

Siste innlegg